Memorer Sure Al-Hajj

Dere mennesker, frykt Herren! Timens jordskjelv er en svær sak!

Den dag dere opplever det, vil ammende kvinner glemme sitt barn, og de svangre vil abortere. Og man vil anse menneskene for drukne, men de er ikke det. Men Guds straff er hard.

Blant menneskene er slike som strides om Gud, uten at de noe vet, og som følger enhver oppsetsig satan,

for hvem det er bestemt at den som slutter seg til ham, ham vil han føre vill, og lede ham til Ildens straff.

Dere mennesker, om dere er i tvil om oppstandelsen, sannelig, Vi skapte dere av jord, så av en sæddråpe, så av en kime, så et foster, fullbåret eller ikke fullbåret, så Vi kan gjøre det klart for dere. Vi lar forbli i mors liv det Vi bestemmer for en fastsatt tid. Så lar Vi dere komme ut som et lite barn, for deretter å nå moden alder. Noen rives bort, og noen holdes tilbake til den ynkeligste alderdom, så han ingenting mer vet av det han før visste. Og du ser jorden ligge i dvale. Men så, når Vi sender regn på den, da kommer den i bevegelse, sveller opp og lar allslags herlige planter vokste frem.

Alt dette, fordi Gud er den Sanne, Han gir de døde liv. Han evner alle ting.

Timen vil komme, hvorom ingen tvil hersker, og Gud vil gjenoppvekke alle som er i gravene.

Blant menneskene er slike som strides om Gud, uten at de noe vet, uten ledelse og uten en Bok som opplyser,

idet de vender ryggen til den for å lede vekk fra Guds vei. Dem venter skam i denne verden, og på oppstandelsens dag vil Vi la dem smake Ildens straff.

«Dette er for dine gjerninger, som du har sendt i forveien til regnskapet, og fordi Gud aldri gjør urett mot Sine tjenere.»

Blant folk finnes også slike som tjener Gud, men er på grensen. Om noe godt overgår ham, faller han til ro med det. Men om en prøvelse rammer ham, snur han straks tvert om. Han taper denne verden og den hinsidige. Dette, det er det åpenbare tap!

Istedenfor Gud, påkaller han noe som verken kan skade eller gagne ham. Dette er langt kommen villfarelse.

Den han påkaller, er nærmere til å skade ham enn å være ham til nytte. En dårlig skytsherre, og en dårlig følgesvenn!

Gud vil føre dem som tror og lever rettskaffent inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Gud gjør det Han vil.

Den som tror at Gud ikke vil hjelpe ham verken i jordelivet eller i det hinsidige, la ham strekke seg som om han klatret i et tau mot himmelen, og så kutte det av. La ham så se om ikke hans kunstgrep gjør det av med det som ergrer ham.

Slik har Vi åpenbart Koranen som klare ord. For Gud leder dem Han vil.

Mellom de troende muslimene, jødene, sabeerne, de kristne, zoroastrierne og avgudsdyrkerne vil Gud treffe avgjørelse på oppstandelsens dag. Gud er vitne til alt.

Du har vel sett hvordan alt i himlene og på jord, sol og måne, stjerner og fjell, trær og dyr, og mange mennesker, bøyer seg i ærefrykt for Gud. Men mange rammes av straffen. Og den Gud fornedrer, kan ingen gjenreise i ære. Gud handler slik Han bestemmer.

Dette er de to parter som strides om sin Herre: De som er vantro får tilskåret klær av ild, og det tømmes kokende vann over hodet på dem,

slik at alt som finnes i deres indre, og deres hud, smelter.

Og det venter dem klubber av jern!

Hver gang de i sin nød vil komme seg ut derfra, drives de tilbake: «Smak nå helvetesbrannens straff!»

Men Gud vil føre dem som tror og lever rettskaffent inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der vil de bli prydet med gullarmbånd og perler, og klær av silke.

Og de leder til den gode tale, ledes til den Prisverdiges vei.

Men de som er vantro, og holder andre borte fra Guds vei og fra den hellige moské, som Vi har grunnlagt for alle mennesker på like fot, både dem som bor derved og dem som bor utenfor, den som vil profanere den med urett, ham vil Vi la smake en smertelig straff!

Da vi bosatte Abraham ved Husets plass: «Sett intet ved min side! Hold Mitt hus rent for dem som vandrer rundt det, som står der, som bøyer seg og faller ned i ærefrykt!»

Kall menneskene til pilegrimsreisen, og de vil komme til deg til fots og på magre kameler fra alle dype pass,

for å overvære det som er godt for dem, og å påkalle Guds navn på bestemte dager over offerkveget, som Han har gitt dem. Spis derav, og bespis de ulykkelige fattige.

La dem så utføre personlig pleie igjen, ofre det de er pålagt og vandre rundt det gamle Hus.

Slik er det. Om noen holder Guds hellige ting i ære, så er dette godt for ham for Herrens åsyn. Kveget er tillatt mat for dere, unntatt det som er meddelt dere. Hold dere unna avgudsstyggedommen! Hold dere unna falsk tale!

Så dere søker Gud i oppriktighet, og ikke gir Ham medguder. Den som gir Gud medguder, han er som om han falt fra himmelen, og fuglene snapper ham opp, eller vinden feier ham bort til et fjernt sted.

Slik er det. Om noen holder Guds kultsymboler i ære, så er dette hjertets gudsfrykt.

Kveget er til nytte for dere for en viss tid. Så er dets offerplass ved det gamle Hus,

For hvert folk har vi innstiftet en ritus, at de ved slakting skal påkalle Guds navn over det kveg som Gud har gitt dem. Deres Gud er én Gud, så gi dere over til Ham. Bring det gode budskap til de ydmyke,

hvis hjerter bever når Guds navn nevnes, og som bærer i tålmod det som rammer dem, som forretter bønnen og gir gaver av det Vi har gitt dem.

Offerdyrene har Vi innstiftet for dere blant Guds kultsymboler. I dem ligger et gode for dere. Så påkall Guds navn over dem, når de står oppstilt i rekker. Når de er ferdig slaktet, så spis av dem, og bespis dem som ber, og dem som blygt holder seg tilbake. Vi har stilt dem til deres disposisjon, så dere må vise takknemlighet.

Deres kjøtt når ikke Gud, heller ikke deres blod, men deres fromhet når Ham. Han har stilt dem til deres disposisjon, så dere må prise Gud for at han har gitt dere ledelse. Bring det glade budskap til dem som handler vel!

Gud beskytter de troende. Gud liker ikke utakknemlige bedragere.

De som bekjempes har kamptillatelse, fordi de har lidt urett. Gud evner fullt ut å gi dem hjelp

som uforskyldt er drevet bort fra sine hjem bare fordi de sier: «Vår herre er Gud.» Om Gud ikke hadde holdt folk i sjakk, noen av dem ved hjelp av andre, så ville klostre og kirker, bedehus og moskeer, hvor Guds navn stadig påkalles, vært ødelagt. Gud vil hjelpe dem som hjelper Ham, og Gud er sterk og mektig,

dem, som hvis Vi gir dem fotfeste på jorden, forretter bønnen, betaler det rituelle bidrag, påbyr det rette og forbyr det urette. Gud tilhører alle tings endelige utgang.

Om de kaller deg for løgner, så har før dem Noas folk, Ad og Thamod,

Abrahams folk og Lots folk

og folket i Midian ropt løgn. Også Moses ble kalt løgner. Så gav Jeg de vantro en frist, men så tok Jeg dem fatt, og hvordan var vel Min refselse!

Hvor mang en by har Vi ikke tilintetgjort i dens synd, så de ligger i ruiner? Hvor mange forlatte brønner, hvor mange stolte slott?

Har de ikke reist omkring på jorden? Har de ikke fått hjerter som de kan fatte med, og ører som de kan høre med? Det er ikke deres øyne som er blinde, men hjertene i deres bryst er blinde.

De ber deg skynde på med straffen. Gud bryter ikke Sitt løfte! Men en dag for Herren er som tusen år etter deres regning.

Hvor mang en by har Jeg ikke gitt frist i dens synd, men så tok Jeg den fatt! Hos Meg er reisens mål.

Si: «Dere mennesker, jeg er bare en klar advarer for dere.»

De som tror, og lever rettskaffent, har tilgivelse og verdig omsorg i vente.

Men de som strever mot Vårt ord for å svekke det, de skal bli Ildens folk.

Vi har aldri sendt et sendebud eller en profet før din tid, uten at når han ønsket noe, så blandet Satan seg opp i hans ønske. Men så visker Gud ut Satans innblanding. Etter det fastlegger Gud sitt ord, Gud vet, og er vis,

slik at Han kan gjøre Satans innblanding til en prøvelse for dem som har sykdom i sine hjerter, og dem hvis hjerter er forherdet, de urettferdige er kommet langt i sitt avvik,

og for at de som er gitt kunnskapen, skal vite at det er sannheten fra Herren, slik at de tror på den, og deres hjerter bøyer seg for Ham. Gud leder dem som tror til rett vei.

Men de vantro vil ikke opphøre å tvile på dette, inntil timen kommer plutselig over dem, eller en uhellsvanger dags straffedom.

På denne dag tilhører herredømmet Gud alene. Han vil dømme mellom menneskene. De som tror, og lever rettskaffent, vil gå til lykksalighetens haver!

Men de som er vantro og forkaster Vårt ord, dem venter en ydmykende straff.

De som utvandret for Guds sak, og så ble drept, eller døde, dem vil Gud gi vakker omsorg. Gud er den beste forsørger.

Han vil føre dem inn en inngang som de vil være tilfreds med. Gud vet, er mild.

Slik er det. Den som gir igjen det samme som er overgått ham, og på nytt utsettes for vold, ham vil Gud hjelpe. Gud bærer over, er tilgivende.

Dette fordi Gud lar natt bli til dag, og dag bli til natt, at Gud hører, og ser.

Dette fordi Gud er den Sanne, og det de påkaller utenom Ham er verdiløs intethet, fordi Gud er den Opphøyde, den Store.

Du har vel sett at Gud sender vann fra oven og jorden grønnes? Gud kjenner alle detaljer, er vel underrettet.

Ham tilhører alt i himlene og på jord. Gud er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.

Du har vel sett at Gud har latt dere disponere alt som er på jorden, og skipet som pløyer havet ved Hans bud, at Han holder tilbake himmelen så den ikke faller ned på jorden, med mindre Han tillater det? Gud er velvillig, nåderik mot menneskene.

Han er det, som har gitt dere livet. Så vil Han la dere dø, og derpå vil Han gi dere liv. Mennesket er sannelig utakknemlig!

For hvert trossamfunn har Vi innstiftet en ritus som de følger. La dem ikke strides med deg om dette. Kall du til Herren. Du har funnet rett ledelse.

Men om de strides med deg, så svar: «Gud vet godt hva dere gjør!

Gud vil felle dom mellom dere på oppstandelsens dag om det dere var uenige om.»

Du vet vel at Gud kjenner til alt som er i himmel og på jord? Dette står i en Bok. Dette er lett for Gud.

De tilber utenom Gud noe Han ikke har sendt noen autorisasjon for, noe som de ikke vet noe om. De urettferdige har ingen hjelper.

Og når Vårt ord tydelig og klart resiteres for dem, ser du motviljen i ansiktene til de vantro, og de er på nippet til å anfalle dem som resiterer Vårt ord. Si: «Skal jeg fortelle dere om noe som er enda verre? Det er Ilden, som Gud har stilt de vantro i utsikt!» En sørgelig skjebne!

Dere mennesker, det er gjort en lignelse, så lytt til! De, som dere påkaller utenom Gud, kan aldri skape en flue, om de så slo seg sammen om å gjøre det! Om en flue snappet bort noe fra dem, kan de ikke redde det fra den! Skrøpelig er de påkallende, og det påkalte!

De verdsetter ikke Gud med Hans rette verdi! Gud er sterk, mektig.

Gud utvelger sendebud blant englene og blant menneskene. Gud hører, og ser.

Han kjenner til hva som er foran dem og etter dem. Alle ting bringes tilbake til Gud.

Dere som tror, bøy dere og fall ned i bønn. Tjen Herren, og gjør det som godt er, så det må gå dere godt.

Gjør innsats for Guds sak, slik Han har krav på! Han har utvalgt dere, og har ikke pålagt dere noe trykkende i deres religion, deres far Abrahams lære. Han har kalt dere muslimer tidligere, og i denne Koran, så Sendebudet kan bære vitnesbyrd overfor dere, og dere overfor menneskene. Forrett bønnen, gi det rituelle bidrag og hold dere fast til Gud. Han er deres skytsherre. Og hvilken fortreffelig beskytter! Hvilken fortreffelig hjelper!