Koranen Side 169

Da Moses kom tilbake, var han sint og bedrøvet, og sa: «Ille har dere varetatt min oppgave mens jeg var borte! Vil dere påskynde Herrens inngripen?» Og han kastet tavlene, grep sin bror i hodet og trakk ham til seg. Aron sa: «Sønn av min mor, folket respekterte meg ikke, og hadde nesten drept meg! La ikke fiendene godte seg over meg! Plasser ikke meg sammen med illgjerningsmennene!»

Og Moses sa: «Herre, tilgi meg og min bror og ta oss inn i Din nåde! Du er den Allernådigste.»

De som laget kalven, dem vil Herrens vrede ramme, og fornedrelse i jordelivet! Slik lønner Vi dem som finner på det som er galt.

Men om noen gjør noe ondt, og angrer etterpå, og tror, så er Herren etter det hele tilgivende, nåderik.

Da vreden hadde lagt seg hos Moses, tok han opp tavlene, og i deres tekst var ledelse og nåde for dem som har fykt for Herren.

Og Moses valgte 70 menn av sitt folk for Vår fastsatte tid. Da jordskjelvet rammet dem, sa han: «Herre, om Du hadde villet, kunne Du ha ødelagt dem tidligere, og meg også. Vil Du nå ødelegge oss for det noen vettløse blant oss har stelt i stand? – Det var bare Din prøvelse, hvorved Du lar noen fare vill og leder andre på rett vei, slik Du vil. Du tar Deg av vår sak. Tilgi oss, og vis oss nåde, Du er den beste tilgiver!