Koranen Side 162

De hovmodige rådsmenn i hans folk sa: «Sannelig skal vi jage deg bort fra byen, Shoaib, og de som tror sammen med deg, med mindre dere vender tilbake til vår lære!» Han svarte: «Selv om vi tar avstand fra den?

Vi ville laget en løgn mot Gud om vi vendte tilbake til deres lære, etter at Gud har reddet oss fra den. Vi kan ikke vende tilbake til den, med mindre Gud, vår Herre skulle bestemme slik. Gud omfatter alt i sin visdom. Vi forlater oss på Ham. Herre, åpne for samliv mellom oss og vårt folk ved sannheten! Du er den beste til å sprenge stengsler.»

De vantro rådsmenn i hans folk sa: «Hvis dere følger Shoaib, er dere tapere!»

Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte i sine hjem.

Det var som om de som holdt Shoaib for løgner, aldri hadde bodd i dem. De som holdt Shoaib for løgner, var tapere.

Han vendte seg bort fra dem, og sa: «Mitt folk, jeg frembar til dere Herrens budskap, og rådet dere vel. Men hvorfor skulle jeg sørge over et folk av vantro?»

Vi sendte aldri en profet til en by uten at Vi hjemsøkte dens innvånere med trengsel og nød – så de må vise ydmykhet.

Men så byttet Vi ondt med godt til de visket bort det onde, og sa: «Gode og onde dager rammet også våre forfedre.» Men så tok Vi dem fatt, plutselig, uten at de ante noe.