Sure Al-Baqara — Vers 145

Forklaring av enkeltord:

• Qibla: Den retningen man vender seg mot under bønn (mot Kaba i Mekka).
• Ayat: Tegn, bevis eller mirakel.
• Ahl al-Kitab: Folk av boken, dvs. jøder og kristne.
• Ahwa': Personlige ønsker og innfall (flertall av hawa).

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde sier til sin profet Muhammed (fred og velsignelser være med ham): Selv om du skulle komme til jødene og de kristne med alle slags beviser og mirakler som bekrefter at din retning mot Kaba i bønn er sannheten fra Herren, ville de likevel ikke følge din qibla – på grunn av stahet og hovmod, ikke på grunn av mangel på bevis. Og du er heller ikke en som vil følge deres qibla, for Allah har ledet deg til den rette retningen. Videre er ikke engang de selv enige seg imellom; jødene følger ikke de kristnes qibla, og de kristne følger ikke jødenes qibla – de er i gjensidig uenighet og motsetning. Deretter kommer en alvorlig advarsel: Hvis du skulle følge deres ønsker og innfall – i spørsmålet om qibla eller andre forhold – etter at den klare kunnskapen har kommet til deg om at du er på sannheten og de på villspor, da ville du tilhøre de urettferdige. Denne henvendelsen er rettet til profeten (fred og velsignelser være med ham), men den er i realiteten en advarsel og trussel til hele ummaen (det muslimske samfunnet) om ikke å følge dem som motsetter seg islams lover og forskrifter.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannheten trenger ikke andres bekreftelse; den er sannhet i seg selv, og bevisene er klare for den som ønsker å se.
2. Stahet og hovmod kan blinde mennesker fra å se de tydeligste sannheter – dette er en påminnelse om å være ydmyk i søken etter sannheten.
3. Allah har beskyttet sin profet (fred og velsignelser være med ham) fra å følge de vantroendes ønsker, og dette er en trygghet for de troende om at Guds veiledning alltid seirer.
4. Uenigheten blant de som avviker fra sannheten er et bevis på at sannheten er én og samlet – og den finnes i islams lære.
5. Verset advarer de troende mot å la personlige ønsker og innfall overstyre Guds lover, for det er en form for urettferdighet mot en selv.
6. Islams styrke ligger i å følge Guds veiledning, ikke i å tilpasse seg andres forventninger – dette gir den troende trygghet og verdighet.