Sure Luqman — Vers 32

Forklaring av viktige ord i verset:

• غَشِيَهُم – dekket dem / omsluttet dem.
• كَالظُّلَلِ – som skygger eller fjell (meningen er bølger som ligner store skyer eller fjell).
• مُخْلِصِينَ لَهُ الدِّينَ – oppriktige i sin bønn og tilbedelse kun til Allah.
• مُقْتَصِدٌ – moderat/middelmådig, den som ikke fullt ut oppfyller takknemligheten.
• خَتَّارٍ – en som bryter løfter og er svikefull.
• كَفُورٍ – en som er svært utakknemlig mot Allahs godheter.

Tolkning av verset:

Når de vantro farer på havet og en enorm bølge omslutter dem fra alle kanter – så høy at den ligner skyer eller fjell – og de frykter for livet, da glemmer de alle sine avguder og påkaller Allah alene med oppriktig hengivenhet. De lover ham troskap og sier at de vil være takknemlige hvis han redder dem. Men når Allah redder dem og fører dem trygt til land, så er det slik at noen av dem holder seg moderate – de oppfyller ikke fullt ut det de lovet, og de takker ikke Allah som de burde. Andre blir helt utakknemlige og fornekter Allahs godhet. Ingen fornekter Allahs tegn og bevis på Hans makt og enhet, unntatt den som er svikefull og bryter sine løfter, og som er dypt utakknemlig overfor Allahs velgjerninger.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at menneskets hjerte naturlig vender seg til Allah i nødens stund, selv om man i hverdagen glemmer Ham. Det viser Allahs store nåde og barmhjertighet – Han redder dem som kaller på Ham, selv om de er vantro. Verset advarer oss også mot å være utakknemlige og mot å bryte løfter vi har gitt Allah. Det minner oss om at sann tro og oppriktighet bør være konstante, ikke bare i vanskelige tider. Vi må alltid huske Allah og takke Ham for Hans utallige godheter, både i medgang og motgang. Dette verset oppfordrer oss til å være blant de oppriktige og takknemlige tjenerne som står fast på sin tro og sitt løfte til Allah, for det er kun de som oppnår Hans tilfredshet og belønning.