Sure Al-Waqi'a — Vers 96

Forklaring av ord og uttrykk:

• سَبِّحْ (sabbih): Å helligholde og prise Allah, og å frikjenne Ham fra alle mangler og ufullkommenheter.
• بِاسْمِ رَبِّكَ (bi-smi rabbika): Med din Herres navn – det vil si ved å nevne Allahs navn og helligholde Ham.
• الْعَظِيمِ (al-ʿaẓīm): Den Opphøyde, Den Store – Allah, som er opphøyd over alt som ikke sømmer seg for Ham.

Tolkning av verset:

Dette verset kommer som en avslutning på suren, og det inneholder en befaling til profeten – og gjennom ham til alle troende – om å helligholde Allahs navn og prise Ham. Allah befaler at man skal frikjenne Ham fra alle mangler og rense Ham fra alt som de urettferdige og fornektende sier om Ham. Dette innebærer også en oppfordring til å vende seg bort fra de vantros utsagn og fra alt som hører til denne verdens forfengelige ting, og i stedet vende seg mot det som gjelder det hinsidige livet – nemlig tilbedelse av Allah, ærbødighet for Ham og oppriktig bønn til Ham. Verset understreker at Allah er Den Opphøyde, Den Store, og at Han er opphøyd over alt det som de urettferdige hevder om Ham. Det er en bekreftelse på at alt som Allah har fortalt i denne suren – om oppstandelsen, dommens dag, belønningen og straffen – er sannheten med visshet, uten tvil.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss viktigheten av å helligholde Allah og prise Ham, særlig etter å ha mottatt kunnskap og sannhet – for takknemlighet for kunnskap kommer til uttrykk gjennom lovprisning av Allah.
• Det minner oss om at vi som troende skal møte fornektelse og urettferdige utsagn med tålmodighet og ved å prise Allah, ikke med fortvilelse eller frykt.
• Verset viser at lovprisning av Allah er en kilde til styrke og ro i hjertet, og at den beskytter den troende mot å la seg påvirke av andres ondskap.
• Det lærer oss at Allahs storhet og opphøyethet er hevet over all menneskelig oppfatning, og at vi alltid skal vende oss til Ham med ydmykhet og ærbødighet.
• Verset oppfordrer oss til å prioritere det hinsidige livet fremfor denne verdens forfengeligheter, og å bruke tiden vår på det som virkelig gagner oss i evigheten.