Sure At-Tawba — Vers 100

Forklaring av enkeltord:

• As-Sābiqūn – de som var først og raskest til å tro og handle.
• Al-Muhājirūn – de som utvandret fra Mekka til Medina for Guds skyld.
• Al-Ansār – hjelperne i Medina som tok imot og støttet profeten (fred være med ham) og de utvandrede.
• Bi-ihsān – med oppriktighet og i samsvar med Guds og profetens veiledning, i tro, ord og handling.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde roser de første og fremste troende blant utvandrerne (al-Muhājirūn) – de som forlot sine hjem og slekt for å slutte seg til Guds religion – og hjelperne (al-Ansār) – de som tok imot profeten (fred være med ham) og støttet ham mot fiendene. Han roser også alle som følger dem på beste måte, i tro, ord og gjerninger, og som søker Guds velbehag. For disse har Allah forberedt sin tilfredshet og velbehag, og de er tilfredse med Ham på grunn av den store belønningen Han har gitt dem. Han har forberedt for dem paradisets hager hvor elver strømmer under palassene og trærne, og de skal leve der evig uten død eller avslutning. Dette er den store seieren og den fullkomne suksessen. Verset bekrefter også at følgesvennene (sahāba) – måtte Allah være tilfreds med dem – er rettferdige og ærefulle, og at det å respektere dem og anerkjenne deres fortjenester er en del av troen.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser den høye rangen til profetens følgesvenner og deres store fortjeneste, og at Allah har bevitnet deres tro og oppriktighet.
• Det oppfordrer oss til å følge de første generasjonenes vei i godhet, og til å ta dem som forbilder i tro og handling.
• Det gir håp til alle som følger dem med oppriktighet, uansett tid og sted, om Guds tilgivelse og paradis.
• Det lærer oss at sann suksess ikke ligger i materielle goder, men i Guds velbehag og evig liv i paradiset.
• Det minner oss om viktigheten av takknemlighet og tilfredshet med Guds gaver, slik følgesvennene var tilfredse med Ham.