Sure Al-Kahf — Vers 44

Forklaring av enkeltord:

• Al-Walāyah: betyr beskyttelse, hjelp og støtte. Det innebærer også at all myndighet og makt tilhører noen.
• Al-Ḥaqq: den sanne, den rette – et av Guds vakreste navn.
• Thawāban: belønning eller gjengjeldelse.
• ʿUqbā: slutten, den endelige utgangen eller følgen av noe.

Tolkning av verset:

På den store dommens dag, når alle hjelpere og støttespillere svikter, og når all makt og beskyttelse viser seg å være forgjengelig, da tilhører all beskyttelse og hjelp utelukkende Allah – den Sanne. Han er den eneste som virkelig kan hjelpe og beskytte sine tjenere i den vanskelige situasjonen. Han er den beste til å gi belønning, for Han multipliserer belønningen for sine troende tjenere, og Han er den beste til å gi en god endelig utgang – for de som følger Hans vei, vil få en strålende fremtid i det hinsidige, mens de som vender seg bort, vil møte en dårlig skjebne. Dette verset kommer etter en advarsel om de som tok andre enn Allah som beskyttere, og det understreker at all sann makt og beskyttelse i sannhetens time kun tilhører Allah alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• All makt og beskyttelse som mennesker søker hos andre enn Allah, er midlertidig og illusorisk; den sanne beskyttelsen finnes kun hos Allah.
• Troens styrke viser seg i vanskelige tider, når alle andre støttespillere svikter – da er det Allah som er den eneste redningen.
• Allahs belønning er uendelig mye bedre enn alt det forgjengelige denne verden kan tilby, og Hans belønning varer evig.
• Den som investerer i sitt forhold til Allah, vil høste fruktene både i denne verden og i det hinsidige – den beste endelige utgangen tilhører de rettferdige.
• Verset oppmuntrer den troende til å søke Allahs tilfredshet fremfor menneskers anerkjennelse, for det er Han som avgjør den endelige skjebnen.