Sure Al-Baqara — Vers 142

Forklaring av enkeltord:

• السُّفَهَاء: de uforstandige, de svake i forstand og de overflatiske i tenkning.
• وَلَّاهُمْ: vendte dem bort, flyttet dem fra.
• قِبْلَتِهِمُ: den retningen de vendte seg mot under bønn.
• صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ: en rett og uavvikende vei, uten krokveier.

Tolkning av verset:

De uforstandige og svake i forstand blant folk – som jødene, hyklerne og avgudsdyrkerne – vil si, i spott og kritikk: «Hva har vendt dem (muslimene) bort fra deres tidligere bønnretning som de pleide å følge?» – nemlig retningen mot Jerusalem (Bayt al-Maqdis), som var qiblaen i begynnelsen av islam. Allah svarer dem gjennom sin Profet (fred og velsignelser være med ham): Si til dem at øst og vest og alt som er mellom dem tilhører Allah alene. Ingen retning er utenfor Hans herredømme. Han styrer og veileder hvem Han vil av Sine tjenere til den rette veien, og Han bestemmer hvilken retning de skal vende seg mot i bønn, slik Han ønsker og i tråd med Sin visdom. Dette innebærer at hele saken ligger hos Allah; når Han befaler noe, adlyder vi, og hvor enn Han leder oss, følger vi.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at lydighet mot Allahs befalinger står over alt, selv når andre kritiserer eller håner. Muslimen følger Allahs veiledning uten å la seg påvirke av tom prat.
• Det viser at hele jorden tilhører Allah, og at ingen spesiell retning i seg selv er helligere enn en annen; æren ligger i å følge Allahs påbud.
• Verset styrker troen på at Allahs visdom er overlegen, og at Han leder hvem Han vil til den rette vei – noe som fyller hjertet med ydmykhet og tillit til Ham.
• Det oppfordrer oss til å møte kritikk med klokskap og gode svar, slik Profeten (fred og velsignelser være med ham) ble bedt om å gjøre, og ikke med sinne eller frustrasjon.
• Verset minner oss om at islam er en religion som forener øst og vest; den er ikke bundet til et sted, men til sann tro og lydighet mot Allah.