Sure Fussilat — Vers 34

Forklaring av enkeltord i verset:

• الْحَسَنَةُ – det gode, det som er rett og vakkert av handlinger og ord.
• السَّيِّئَةُ – det onde, det som er galt og skadelig av handlinger og ord.
• ادْفَعْ – avverg, møt og svar på.
• بِالَّتِي هِيَ أَحْسَنُ – med det som er best og mest fortreffelig.
• وَلِيٌّ – en venn, en som står deg nær og beskytter deg.
• حَمِيمٌ – en inderlig og nær venn, en som har omsorg og varme for deg.

Tolkning av verset:

Det gode og det onde er aldri likeverdige, verken i verdi eller i følger. Det gode er alltid høyere og mer edelt enn det onde. Allah befaler den troende å møte ondskap med det som er best – å svare på uvitenhet med kunnskap, på sinne med tålmodighet, på urett med tilgivelse, og på hardhet med vennlighet. Når du gjør dette, vil selv den som var din fiende, bli som en nær og inderlig venn. Fiendskapet smelter bort, og hjertet forvandles fra hat til kjærlighet. Dette er en av de største dydene i islam, og den krever stor selvkontroll og et oppriktig ønske om å behage Allah.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islam oppfordrer til de høyeste moralske standarder, der tilgivelse og godhet er viktigere enn hevn og hat.
• Å møte ondskap med godhet er en av de mest effektive måtene å skape fred og harmoni i samfunnet på.
• Dette verset lærer oss at en ekte troende ikke lar seg styre av sinne, men velger det beste svaret selv i vanskelige situasjoner.
• Det viser at islam ikke bare handler om ritualer, men om å bygge et edelt og rent hjerte som tiltrekker andre til sannheten gjennom god oppførsel.
• Den som klarer dette, har oppnådd en stor grad av indre styrke og nærhet til Allah, og vil høste belønning både i denne verden og i det hinsidige.