Sure Al-Isra — Vers 62

Ord- og uttrykksforklaringer:

• أَرَأَيْتَكَ – «Si meg» eller «Har du sett» – en retorisk uttrykksform for undring og innvending.
• كَرَّمْتَ – «Du har hedret» – det vil si gitt en spesiell ære og forrang.
• لَئِنْ أَخَّرْتَنِ – «Hvis du utsetter meg» – det vil si gir meg leve tid og utsetter min død.
• لَأَحْتَنِكَنَّ – «Jeg skal sannelig underlegge meg» – det vil si tiltrekke meg og forlede dem fullstendig, slik at de følger meg.

Tolkning av verset:

Da Iblis (Satan) ble beordret til å falle ned for Adam, viste han arroganse og ulydighet. Han sa til sin Herre, i et anklagende og utfordrende tonefall: «Si meg, dette vesenet som Du har hedret og foretrukket fremfor meg – hvorfor har Du gjort det?» Deretter la han til, med en ed og en trussel: «Hvis Du gir meg utsettelse og lar meg leve til oppstandelsens dag, så skal jeg sannelig forlede og ødelegge hans etterkommere ved å få dem til å avvike fra Din rette vei – bortsett fra et lite fåtall av dem som Du har beskyttet og bevart, nemlig Dine oppriktige tjenere.» Dette var en erklæring om hans onde hensikt og hans besluttsomhet om å lede menneskene vill, unntatt dem som Gud har vernet med sin nåde.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser Satans åpne fiendskap mot mennesket og hans misunnelse over den ære som Gud ga Adam – en påminnelse om at vi alltid må være på vakt mot hans innhogg.
• Det viser at Guds beskyttelse er den eneste sanne redningen; de som Gud har utvalgt og vernet, kan Satan ikke nå.
• Verset understreker at selv om Satan er mektig i sitt bedrag, er hans makt begrenset og avhengig av Guds vilje – noe som gir den troende trygghet og tillit til Gud.
• Det oppfordrer oss til å søke Guds beskyttelse og til å være blant de oppriktige tjenerne som Satan ikke har noen myndighet over, slik at vi kan oppnå Guds kjærlighet og nåde.