Sure Saba — Vers 19

Ord som trenger forklaring:

• Bā'id: Gjør avstanden lengre.
• Asfārinā: Våre reiser.
• Aḥādīth: Noe som blir fortalt som historier og eksempler etter dem.
• Mazzaqnāhum: Vi rev dem i stykker og spredte dem.
• Ṣabbār: Den som er tålmodig og holder ut.
• Shakūr: Den som er takknemlig og anerkjenner Guds godhet.

Tolkning av verset:

Folket i Saba ble lei av det trygge og behagelige livet de hadde, og de ble overmodige av den rikdommen og tryggheten de fikk. De sa: "Herre, gjør avstanden mellom reisene våre lengre!" De ønsket å fjerne de nære og trygge landsbyene som lå mellom dem og deres reisemål, slik at de måtte reise gjennom øde og vanskelige strekninger. Dette gjorde de for å vise sin rikdom og stolthet over å kunne reise med lastdyr og proviant, og for å se ned på de fattige blant dem. Med dette ordet begikk de urett mot seg selv, for de avviste Guds gave og nektet å takke Ham for den tryggheten og nærheten Han hadde gitt dem.

Som et resultat av dette tok Gud imot deres (utilsiktede) bønn på en måte som var en straff: Han ødela de mellomliggende landsbyene og gjorde dem øde, slik at reisen mellom dem og Syria ble lang og vanskelig. Han gjorde dem til et eksempel og en historie som folk fortalte om etter dem, og Han spredte dem i alle retninger, slik at de ble splittet og fordrevet fra sitt land. De ble et lærerikt eksempel på hvordan utakknemlighet og overmot fører til undergang.

I denne hendelsen – hvordan Gud ga dem rikdom og trygghet, og hvordan de møtte straff da de var utakknemlige – ligger det klare tegn og lærdommer for enhver som er tålmodig i motgang og holder ut i lydighet mot Gud, og som er takknemlig for Guds godhet og velsignelser.

Fordeler og lærdommer fra verset:

• Å være takknemlig for Guds velsignelser er en årsak til at de blir bevart og øker, mens utakknemlighet og overmot fører til at de blir tatt bort.
• Menneskets ønsker kan noen ganger bli oppfylt på en måte som er til skade for ham, selv om han ikke forstår det.
• Å være fornøyd med det Gud har gitt, og ikke misunne andre, er en dyd som beskytter en mot å falle i overmot og stolthet.
• Historiene om tidligere folk er en kilde til ettertanke og lærdom for de som har et åpent hjerte og et oppriktig sinn.
• Tålmodighet og takknemlighet er to egenskaper som gjør at en person kan dra nytte av Guds tegn og unngå å falle i samme feil som tidligere generasjoner.