Sure Al-A'raf — Vers 169

Ord som trenger forklaring:

• خَلَفٌ (med sukun på lām): en dårlig etterfølger-generasjon, i motsetning til خَلَفٌ (med fatha på lām) som betyr en god etterfølger.
• عَرَضَ (ʿaraḍ): midlertidig og forbigående verdslig gods, ofte av lav verdi.
• هَٰذَا الْأَدْنَىٰ (al-adnā): det lave/nedrige, altså den forbigående verden (dunyā) med dens usle fristelser.
• مِيثَاقُ (mīthāq): en sterk pakt eller forpliktelse.
• دَرَسُوا (darasū): de leste og studerte grundig.

Tolkning av verset:

Etter de tidligere generasjonene som ble beskrevet, kom det en dårlig etterfølger-generasjon blant jødene som arvet Toraen. De leste den og kjente dens innhold, men de handlet ikke etter den. De tok imot det som falt dem i hendene av verdslige goder, som bestikkelser og ulovlig vinning, for å forvanske Guds ord og endre det som sto i skriftene. Likevel sa de: "Vi vil bli tilgitt!" – de håpet på Guds tilgivelse uten å vise oppriktig anger, og fortsatte med sine synder. Hvis et nytt verdslig gode kom til dem, tok de det igjen og igjen, uten å lære av sine feil.

Allah minner dem om at Han tok en sterk pakt med dem gjennom Toraen – at de ikke skulle si om Gud annet enn sannheten, og at de skulle følge det som sto i boken. De hadde lest og studert innholdet, så de var ikke uvitende. Likevel brøt de pakten og forvansket sannheten med viten og vilje.

Deretter gjør Allah det klart at det som venter i det hinsidige liv – Paradiset og dets evige gleder – er langt bedre for dem som frykter Allah og handler i tråd med Hans befalinger, og som avstår fra det Han har forbudt. Til slutt stiller Allah spørsmålet: Forstår dere ikke? Har dere ikke fornuft til å innse at det Allah har lovet de gudfryktige er bedre og mer varig enn det forgjengelige godset dere jager etter?

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Kunnskap uten handling er en alvorlig mangel: Å lese og lære Guds bok uten å følge dens budskap er en stor synd, og de lærde som ikke handler etter sin kunnskap, vil bli holdt ansvarlige.
2. Å håpe på Guds tilgivelse uten anger er selvbedrag: Sann tilgivelse krever oppriktig anger og besluttsomhet om å ikke vende tilbake til synden. Å synde og samtidig regne med tilgivelse er en farlig innstilling.
3. Det forgjengelige er ikke verdt å ofre det evige: Verdens goder er midlertidige og ufullkomne, mens det Allah har forberedt for de gudfryktige i det hinsidige er evig og fullkomment. Den som er klok, velger det som varer.
4. Gudsfrykt (taqwā) er nøkkelen til suksess: Den som frykter Allah ved å følge Hans bud og avstå fra Hans forbud, vil oppnå det beste i begge verdener.
5. Fornuftens rolle: Allah appellerer til menneskets fornuft – den som bruker sin forstand, vil innse at det å følge Guds vei er den eneste riktige veien til frelse og lykke.