Sure Al-A'raf — Vers 38

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• Ummah (أمة): En gruppe eller et folk som følger samme vei eller samme leder.
• Khalat (خلت): Gikk forut, forsvant, døde.
• Jinn og ins (الجن والإنس): Djinner og mennesker.
• La'anat (لعنت): Forbannet, forbannet sin likemann.
• Ukhrahum (أخراهم): De siste, de lavere, følgerne.
• Ulāhum (أولاهم): De første, lederne og høvdingene.
• Dhi'fan (ضعفًا): Dobbelt, mangfoldiggjort straff.

Tolkning av verset:

Allah, den Opphøyde, sier til de vantro som fornektet sannheten: Gå inn i ilden sammen med de folkene som gikk forut for dere, blant både djinner og mennesker, som også var vantro. Hver gang en gruppe kommer inn i ilden, forbanner de sine likesinnede som gikk forut for dem – fordi de fulgte dem i villfarelse og tok dem som forbilder i vantro. Slik fortsetter det inntil de alle er samlet i ilden, både de første og de siste. Da sier de siste – som er følgerne og de lavere i rang – til lederne og høvdingene som gikk forut: «Vår Herre! Disse er de som førte oss vill fra rettledningen. Gi dem derfor dobbel straff i ilden, fordi de både gikk vill selv og førte oss vill.» Allah svarer dem: «Hver og en av dere får dobbel straff – både lederne og følgerne – men dere vet ikke hvor stor straffen er for hver av gruppene, og dere forstår ikke omfanget av det dere har pådratt dere.»

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Ansvar for å lede andre: Dette verset viser at den som leder andre til villfarelse, bærer et tungt ansvar, men følgeren har også sitt eget ansvar fordi han valgte å følge uten å undersøke sannheten.
2. Ingen unnskyldning på Dommens dag: Å si «vi fulgte våre ledere» vil ikke være en gyldig unnskyldning, for hver enkelt vil få sin straff for sine egne valg.
3. Retten til å tenke selv: Islam oppfordrer mennesker til å bruke fornuften og ikke blindt følge andre i spørsmål om tro og religion, fordi blind etterfølgelse fører til fortapelse.
4. Rettferdighet i straffen: Allahs straff er rettferdig – hver gruppe får det den fortjener, og ingen blir urettferdig behandlet.
5. Alvoret i å villede andre: Den som villeder andre, får en tyngre straff, men følgeren er ikke fritatt for ansvar. Dette lærer oss å være forsiktige med hvem vi tar som forbilder og ledere.
6. Advarsel mot å følge tradisjoner blindt: Mange følger sine forfedre og ledere uten å undersøke sannheten. Dette verset advarer sterkt mot en slik holdning og oppfordrer til å søke kunnskap og forståelse.