Sure At-Tawba — Vers 74

Forklaring av enkeltord og uttrykk:

• "Kalimat al-kufr" – ordet som innebærer vantro, nemlig deres nedsettende omtale av profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham).
• "Kafarū ba'da islāmihim" – de viste vantro etter at de tidligere hadde vist tro.
• "Hammū bimā lam yanālū" – de planla og forsøkte å oppnå noe, men lyktes ikke, nemlig å skade profeten (fred og velsignelser være med ham).
• "Mā naqamū" – de fant ikke noe å klandre eller kritisere.
• "Min fadlih" – av Guds gavmildhet og gode gaver.

Tolkning av verset:

Dette verset avslører hyklernes sanne natur og deres skjulte intensjoner. De sverger ved Gud med løgn at de ikke har sagt noe krenkende eller nedsettende om profeten (fred og velsignelser være med ham) og de troende. Men Gud avslører deres løgn, for de hadde faktisk uttalt ord som førte dem ut av troens fold – ord som innebar vantro og fornektelse. De viste dermed vantro etter at de tidligere hadde gitt uttrykk for tro, og de hadde til og med planlagt å skade profeten (fred og velsignelser være med ham), men Gud forhindret dem i å gjennomføre dette.

Det bemerkelsesverdige er at de ikke hadde noe reelt å klandre de troende for, bortsett fra at Gud og Hans sendebud hadde beriket dem med godhet og gaver – som var en velsignelse fra Gud til dem. Dette var deres eneste "anklage" mot sannheten.

Deretter åpner Gud døren til anger og vender tilbake for dem: Hvis de angrer oppriktig og vender tilbake til troen, vil dette være til deres eget beste. Men hvis de fortsetter å vende seg bort og forblir i sin vantro, vil Gud straffe dem med en smertefull straff både i denne verden – gjennom ydmykelse og nederlag – og i det hinsidige – gjennom ilden. De vil ikke finne noen beskytter eller hjelper som kan redde dem fra Guds straff.

Visdom og lærdommer fra verset:

• Verset lærer oss at hykleri er en alvorlig synd, og at Gud kjenner de skjulte hensiktene i menneskenes hjerter – ingenting kan skjules for Ham.
• Det viser Guds nåde og barmhjertighet, ettersom Han åpner angerens dør selv for dem som har begått alvorlige synder, og oppfordrer dem til å vende tilbake til Ham.
• Verset minner oss om at velsignelser og rikdom er en prøve fra Gud; noen misunner og klandrer andre for det, i stedet for å takke Gud.
• Det understreker at sannheten alltid vil seire, og at Guds beskyttelse av sine profeter og de rettroende er uunngåelig.
• Til slutt lærer verset oss at den som vender seg bort fra Gud, vil møte konsekvensene i begge verdener, mens den som angrer oppriktig, vil finne godhet og frelse.