Sure Al-Ahqaf — Vers 15

Forklaring av enkeltord:

• أَوْزِعْنِي: Gjør meg i stand til, inspirer meg, eller hjelp meg til å vie min innsats til noe.
• أَشُدَّهُ: Full styrke og modenhet i kropp og fornuft.
• فِصَالُهُ: Avvenning fra morsmelk.

Tolkning av verset:

Vi har pålagt mennesket en sterk og bindende befaling om å vise godhet og omsorg overfor sine foreldre – både i deres levetid og etter deres død, så lenge dette ikke strider mot Guds lover. Morens innsats er særlig fremhevet: Hun bar barnet i sin mage med slit og vanskeligheter, og hun fødte det med smerte og strev. Tiden for svangerskap og avvenning til sammen er tretti måneder. Dette viser at morens rett over barnet er større enn farens, på grunn av den byrden hun bærer alene.

Når mennesket når sin fulle fysiske og mentale modenhet, og fyller førti år, ber det til sin Herre og sier: "Min Herre, inspirer meg til å takke Deg for den nåde Du har gitt meg og mine foreldre, og gjør meg i stand til å utføre gode handlinger som Du er fornøyd med. Gjør også min avkom rettskaffen og god. Jeg vender meg i oppriktig bot til Deg, og jeg er blant dem som underkaster seg Din vilje og følger Dine påbud."

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islams lære løfter foreldrenes status til det høyeste nivå av respekt og omsorg, og dette er en grunnpilar i troen.
• Morens offer og slit er uerstattelig, og derfor har hun en særstilling i islam som den som fortjener mest kjærlighet og omsorg fra sine barn.
• Verset lærer oss å be for våre foreldre og å anerkjenne deres betydning i våre liv – en handling som styrker familiebåndene og skaper harmoni i samfunnet.
• Det oppfordrer til å be om å få utføre gode gjerninger som er til glede for Gud, og å søke Hans hjelp til å oppdra våre barn i rettskaffenhet – noe som gir håp og motivasjon til et liv i lydighet mot Gud.
• Verset viser at en moden troende alltid vender tilbake til Gud i bot og underkastelse, uansett alder eller livssituasjon.