Sure Az-Zumar — Vers 7

Forklaring av enkeltord:

• تَزِرُ: bære (en byrde/synd).
• وَازِرَةٌ: en sjel som bærer sin synd.
• وِزْرَ: synd eller byrde.
• ذَاتِ الصُّدُورِ: det som skjuler seg i hjertene, hemmelige tanker og intensjoner.

Tolkning av verset:

Dere mennesker! Om dere fornekter Gud og ikke tror på Ham eller følger Hans sendebud, så er Gud uavhengig av deres tro. Han trenger dere ikke, og deres vantro skader Ham ikke – skaden rammer kun dere selv. Likevel er Han ikke fornøyd med at Hans tjenere faller i vantro, og Han pålegger dem den aldri. Tvert imot ønsker Han for dem tro og takknemlighet for Hans utallige goder. Dersom dere takker Ham for Hans nåde og tror på Ham, vil Han være velbehagelig med dette og belønne dere for det. Ingen sjel skal bære en annen sjels synd – hver enkelt er ansvarlig for sine egne handlinger. Til slutt, på oppstandelsens dag, vil dere vende tilbake til deres Herre alene. Da vil Han fortelle dere om alt det dere gjorde i denne verden, og Han vil holde dere ansvarlige for det. Han er den Allvitende, som kjenner til det innerste i hjertene og alt det som skjuler seg i brystene – ingenting er skjult for Ham.

Visdom og lærdommer fra verset:

Dette verset lærer oss at Gud er fullstendig selvforsynt og ikke trenger vår tilbedelse, men at Han i Sin store barmhjertighet ønsker det beste for oss. Vantro og ulydighet skader ingen andre enn oss selv, mens tro og takknemlighet er nøkkelen til Hans velbehag og vår egen lykke. Verset understreker også Guds rettferdighet – ingen vil bli straffet for andres synder, og hver sjel vil høste det den selv har sådd. Dette oppfordrer oss til å ta ansvar for våre egne valg og handlinger. Til slutt minner det oss om at Gud kjenner våre innerste tanker og hensikter, noe som oppmuntrer oss til å være oppriktige i vår tro og våre gjerninger, både utad og innad.