Sure Az-Zumar — Vers 6

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• «Nafs wāḥidah»: Én sjel, det vil si Adam (fred være med ham).
• «Zawjahā»: Hans make, det vil si Eva (Ḥawwā'), som ble skapt fra Adam.
• «Anzala»: Her i betydningen «skapte» eller «frembrakte».
• «Thamāniyata azwāj»: Åtte par, det vil si åtte typer av husdyr – hann og hunn av kamel, ku, sau og geit.
• «Ẓulumāt thalāth»: Tre mørker – mørket i mors mage, mørket i livmoren og mørket i morkagen (membranen som omgir fosteret).

Tolkning av verset:

Dere mennesker! Deres Herre skapte dere fra én eneste sjel, nemlig Adam, og deretter skapte Han av ham hans make, Eva, som ble skapt fra hans ribben. Videre skapte Han for dere åtte par av husdyr – fra kamel, ku, sau og geit – ett hannpar og ett hunnpar av hver type. Han former dere i mødrenes liv, i etapper etter hverandre: først som en sæddråpe, deretter som en blodklump, så som en kjøttbit, så som ben, og til slutt som en fullformet skapning – alt sammen innenfor tre lag av mørke: mørket i magen, mørket i livmoren og mørket i morkagen. Denne Gud som har skapt alt dette, er deres Herre. Ham alene tilhører herredømmet, og ingen har rett til å dyrkes uten Ham. Hvordan kan dere da vende dere bort fra Hans dyrkelse til å dyrke andre av Hans skapninger, som ikke kan skape noe som helst?

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset viser oss Guds fullkomne makt og visdom i skapelsen – fra den første skapelsen av Adam og Eva, til den detaljerte og gradvise skapelsen av mennesket i mors liv. Dette fyller hjertet med ærefrykt og takknemlighet overfor Skaperen.
2. Det minner oss om Guds nåde mot oss ved å skape husdyr til vår tjeneste – for mat, transport og andre behov – noe som oppfordrer oss til å reflektere over Hans godhet og sjenerøsitet.
3. Verset stadfester Guds enhet (tawḥīd) og Hans eksklusive rett til dyrkelse, og det stiller spørsmålet: Hvordan kan noen vende seg bort fra Ham som skapte alt, til å dyrke skapninger som selv er skapt? Dette vekker fornuften og leder den til sannheten.
4. Skapelsen i stadier – fra intet til fullkommenhet – er et bevis på Guds evne til å gjenskape mennesket etter døden til dommens dag, noe som styrker troen på oppstandelsen og livet etter dette.
5. Verset lærer oss ydmykhet – vi er skapt fra én sjel, og vi er alle like i opprinnelse. Dette fremmer enhet og brorskap blant mennesker, uavhengig av rase, farge eller sosial status.