Sure Muhammad — Vers 34

Ord- og uttrykksforklaringer:

• Kafara (كَفَرُوا): Benektet Guds enhet og sannheten, og skjulte den.
• Saddu (صَدُّوا): Hindret seg selv og andre fra å følge Guds vei (islam).
• Sabīl Allāh (سَبِيلِ اللَّهِ): Islams vei, som fører til Guds tilfredshet og paradiset.
• Mātū wa hum kuffār (مَاتُوا وَهُمْ كُفَّارٌ): Døde mens de fortsatt var vantro, uten å ha angret før døden.

Tolkning av verset:

Sannelig, de som benekter Guds enhet og sannheten, og som både avviker selv fra Guds vei og hindrer andre mennesker fra å følge den – deretter dør de mens de fortsatt er vantro, uten å ha angret – for disse vil Allah aldri tilgi syndene deres. Han vil ikke skjule deres misgjerninger eller unnskylde dem, men vil straffe dem for deres vantro og gjøre dem til skamme overfor alle skapninger på dommens dag. De vil bli kastet i helvetes ild og bli der for all evighet. Verset indikerer også gjennom sin implisitte betydning at den som ikke dør i vantro, men angrer før døden, kan oppnå Guds tilgivelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Alvorligheten av å kombinere vantro med å hindre andre fra Guds vei: Dette verset viser at den som både er vantro og aktivt hindrer andre fra å følge sannheten, har en svært alvorlig stilling hos Gud, og at slike handlinger fører til evig fortapelse.
2. Viktigheten av å angre før døden: Verset understreker indirekte at døren til tilgivelse er åpen så lenge man lever. Angrer man før døden kommer, kan Gud tilgi selv store synder, men når døden kommer uten anger, er det ingen vei tilbake.
3. Guds rettferdighet: Verset viser at Gud er rettferdig i sin dom. Han straffer ikke den som søker tilgivelse, men den som forblir i vantro og motarbeider sannheten til det siste, vil få sin fortjente straff.
4. Oppfordring til å verne om troen: Dette minner den troende om å være standhaftig i troen og ikke la seg påvirke av dem som motarbeider Guds vei, samt å alltid søke Guds tilgivelse og nåde i tide.