Sure At-Tawba — Vers 30

Ord som trenger forklaring:

• ʿUzayr (عزير): En rettferdig mann og lærd blant Israels barn, som ifølge jødisk tradisjon ble opphøyd etter å ha blitt sagt å ha blitt vekket til live igjen etter døden.
• Masīḥ (المسيح): Jesus, sønn av Maria, fred være med ham.
• Yuḍāhiʾūn (يضاهئون): De etterligner eller ligner.
• Qātalahumu Allāh (قاتلهم الله): Må Allah forbanne dem eller tilintetgjøre dem – et uttrykk for fordømmelse.
• Anā yuʾfakūn (أنى يؤفكون): Hvordan blir de vendt bort fra sannheten?

Tolkning av verset:

Jødene kom med en stor løgn da de hevdet at ʿUzayr var Guds sønn, og de kristne kom med en lignende løgn da de påsto at Messias (Jesus) var Guds sønn. Dette er ikke annet enn tomme ord som de selv har funnet på, uten noe bevis eller grunnlag. Med denne påstanden etterligner de faktisk de tidligere vantro folkene som også tilskrev Gud barn – som for eksempel de som sa at englene var Guds døtre. Gud fordømmer dem alle for denne vranglæren, og undrer seg over hvordan de kan vende seg bort fra den klare sannheten og heller følge ren overtro og løgn.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset lærer oss at troen på Guds enhet (tawḥīd) er kjernen i islam, og at enhver påstand om at Gud har en sønn er en alvorlig fornærmelse mot Hans majestet og fullkommenhet.
2. Det advarer oss mot å følge tradisjoner eller utsagn bare fordi de er gamle eller utbredt, uten å undersøke om de stemmer med sannheten.
3. Verset viser Guds barmhjertighet ved at Han sender klare advarsler og veiledning, slik at mennesker ikke skal falle i villfarelse.
4. Det minner oss om viktigheten av å beskytte vår tro og holde oss til den rene læren om Guds enhet, slik den ble presentert av alle profetene – fra Adam til Muḥammad, fred og velsignelser være med dem alle.