Sure At-Tawba — Vers 31

Forklaring av vanskelige ord:

• Aḥbārahum: Deres lærde (de jødiske rabbinerne).
• Ruhbānahum: Deres munker og asketer (de kristne munkene).
• Arbāban: Herrer eller guder som de adlyder og følger i alt.

Tolkning av verset:

Jødene og de kristne tok sine lærde og sine munker som herrer i stedet for Allah. De adlød dem i det de forbød og tillot, selv om det gikk imot Guds lover, og de fulgte dem blindt i saker som bare Gud har rett til å bestemme. De kristne tok også Messias, Jesus, sønn av Maria, som en gud og tilba ham. Men Gud hadde ikke befalt dem noe annet enn å tilbe én eneste Gud – ingen har rett til tilbedelse uten Ham. Han er opphøyet og ren for alt det de tilskriver Ham av medhjelpere og partnere i tilbedelsen.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Lydighet mot lærde og ledere i det som strider mot Guds lover, er en form for avgudsdyrkelse, selv om man ikke tilber dem fysisk.
• Troen på Guds enhet (Tawḥīd) er kjernen i alle profetenes budskap, og den eneste veien til frelse.
• Verset advarer mot blind følgelse av mennesker i religiøse saker, og oppfordrer til å vurdere alt opp mot Guds åpenbaring.
• Allahs fullkommenhet og renhet overgår alt det mennesker forestiller seg om Ham, og ingen kan sammenlignes med Ham.