Sure At-Tawba — Vers 69

Ord som trenger forklaring:

• «Khalāq» (خَلَاقِهِمْ): betyr ens lodd, andel eller del av nytelse i denne verden.
• «Khadum» (خُضْتُمْ): betyr å stupe eller kaste seg inn i noe, her i betydningen å fordype seg i løgn, spotte og forkaste sannheten.
• «Ḥabiṭat» (حَبِطَتْ): betyr at handlingene ble ugyldige og uten verdi, som om de aldri hadde eksistert.

Tolkning av verset:

Dere, dere som hykler og spotter, ligner på de folkene som kom før dere. De var sterkere enn dere i makt, hadde mer rikdom og flere barn. De nøt sin del av denne verdens goder og fulgte sine lyster, og dere har gjort det samme – dere har tatt deres del av nytelse og gleder i denne verden, akkurat som de gjorde før dere. Dere har også kastet dere ut i løgn og spotte mot sannheten og Guds sendebud, på samme måte som de tidligere folkene kastet seg ut i løgn og fornektelse av sine sendebud. Disse menneskene, som er beskrevet med disse dårlige egenskapene, er de hvis handlinger er blitt ugyldige og uten verdi både i denne verden og i det hinsidige. De har tapt alt, for de har byttet bort evig lykke i det hinsidige med flyktige nytelser i denne verden, og de er de sanne taperne.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at denne verdens goder – rikdom, makt og barn – ikke er et tegn på Guds godhet eller at man er på rett vei. Mange tidligere folk hadde alt dette og likevel endte de i fortapelse. Det minner oss om at det viktigste er hvordan vi bruker det vi har fått: om vi følger sannheten og handler rettferdig, eller om vi lar oss forlede av nytelser og spotter Guds budskap. Verset advarer oss mot å tro at vi kan utsette eller ignorere Guds veiledning fordi vi har mye av denne verdens goder. Det oppfordrer oss til å være ydmyke og takknemlige, og til å bruke våre ressurser og vår styrke i det som behager Gud, slik at våre handlinger ikke blir forgjeves. Det gir oss også håp om at den som vender tilbake til Gud og handler oppriktig, kan unngå skjebnen til de som gikk foran i vantro og hykleri.