Sure Ibrahim — Vers 4

Ord- og uttrykksforklaringer:

• بِلِسَانِ قَوْمِهِ – på sitt folks språk, dvs. det språket som folket forsto og snakket.
• لِيُبَيِّنَ لَهُمْ – for å klargjøre og tydeliggjøre for dem det de var pålagt av Guds bud.
• فَيُضِلُّ اللَّهُ مَن يَشَاءُ – Gud lar den Han vil fare vill, ved å overlate ham til seg selv etter at sannheten er blitt klar.
• وَيَهْدِي مَن يَشَاءُ – og Han leder den Han vil til rett vei, ved sin nåde og gunst.
• الْعَزِيزُ – Den Allmektige, som ingen kan overvinne eller motsette seg.
• الْحَكِيمُ – Den Vise, som handler med fullkommen visdom i alt Han skaper og bestemmer.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller at Han aldri har sendt noen sendebud til noe folk, uten at sendebudet talte folkets eget språk. Dette var for at han skulle kunne forklare dem Guds bud og rettledning på en tydelig og forståelig måte, slik at unnskyldningen deres skulle bortfalle og beviset skulle stå fast mot dem. Sendebudet ble ikke sendt for å tvinge folk til tro, men for å formidle og klargjøre.

Etter at sannheten er blitt tydeliggjort, er det Allah som styrer hjertene: Han lar den Han vil fare vill, i samsvar med sin rettferdighet, og Han leder den Han vil til rett vei, i samsvar med sin nåde og visdom. Ingen kan motsette seg Hans avgjørelse, og ingen kan endre Hans dom. Han er Den Allmektige, som ingen kan overvinne, og Den Vise, som verken lar noen fare vill eller leder noen til rett vei uten at det ligger dyp visdom bak.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs nåde mot menneskene: At Allah sendte hver profet med sitt eget folks språk, viser Hans omsorg for at budskapet skal nå fram på en klar og forståelig måte. Dette lærer oss også at vi bør formidle islams budskap til mennesker på en måte de forstår, på deres eget språk og i tråd med deres virkelighet.
2. Rettferdighet og bevis: Ingen folk kan unnskylde seg med at de ikke forsto budskapet, for Allah sendte alltid sendebud som talte deres språk. Dette viser at Guds rettferdighet er fullkommen, og at ingen vil bli straffet uten at beviset er etablert mot dem.
3. Allahs absolutte makt og visdom: Skjebnen til mennesker – hvem som blir ledet og hvem som blir latt i villfarelse – ligger i Allahs hender alene. Dette fyller den troendes hjerte med ydmykhet og avhengighet av Allah, og lærer oss å be Ham om rettledning i alle våre forhold.
4. Sendebudenes oppgave er å formidle, ikke å tvinge: Profetenes rolle var å klargjøre og forklare, ikke å tvinge folk til tro. Dette lærer oss at vi som muslimer også skal formidle islam med visdom og god formaning, og overlate resultatet til Allah.
5. Kjærlighet til Allahs visdom: Verset avsluttes med Allahs to vakre navn – Den Allmektige og Den Vise. Dette minner oss om at alt som skjer i universet, både rettledning og villfarelse, skjer i samsvar med Guds fullkomne visdom og rettferdighet, noe som styrker vår tillit til Ham og vår tilfredshet med Hans avgjørelser.