Sure Al-Imran — Vers 169

Ord og uttrykk i verset:

• قُتِلُوا فِي سَبِيلِ اللَّهِ: De som ble drept mens de kjempet for Guds sak (i jihad).
• أَمْوَاتًا: Døde, uten liv eller bevissthet.
• أَحْيَاءٌ: Levende, med et spesielt liv i en mellomtilstand (barzakh).
• عِندَ رَبِّهِمْ: I nærheten av Herren, i Hans ære og omsorg.
• يُرْزَقُونَ: De får sin forsørgelse og næring (fra paradisets goder).

Tolkning av verset:

Ikke tro, du profet, at de som ble drept i kamp for Guds sak er døde uten liv eller følelse. Sannheten er at de er levende med et spesielt liv i en mellomtilstand hos sin Herre, i Hans ære og nærhet. De får sin forsørgelse og nyter paradisets goder, som ingen kjenner omfanget av unntatt Allah selv. Dette verset ble åpenbart om martyrene fra slaget ved Badr, og ifølge noen tolkninger også om martyrene fra slaget ved Uhud, som Hamza og hans følgesvenner. De er ikke døde i ordets vanlige betydning, men lever i Guds nærhet og mottar Hans gaver og velsignelser.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset trøster de troende og viser at martyrenes offer ikke er forgjeves, men at de er i en ærefull posisjon hos Allah.
• Det oppmuntrer til å søke martyrdøden i Guds vei, og viser at døden for troens sak er en inngang til evig liv og lykke, ikke en slutt.
• Det styrker troen på det hinsidige liv og at sjelen ikke forsvinner med kroppens død, men fortsetter i en annen tilstand.
• Det lærer oss å ikke bedømme ting ut fra det ytre, men å ha tillit til Guds løfter, som er større og mer strålende enn det vi kan forestille oss.
• Det inspirerer muslimer til å ofre seg for sannhet og rettferdighet, og minner dem om at den sanne belønningen er hos Gud, ikke i denne verdens korte gleder.