Sure Ar-Rum — Vers 42

Forklaring av enkeltord:

• "Sīrū" (سِيرُوا): Gå eller reis.
• "Fī al-arḍ" (فِي الْأَرْضِ): På jorden, altså i landet.
• "Fa-nẓurū" (فَانظُرُوا): Se og betrakt med ettertanke.
• "Āqibah" (عَاقِبَةُ): Sluttresultatet eller den endelige følgen.
• "Min qabl" (مِن قَبْلُ): De som levde før dere.
• "Mushrikīn" (مُشْرِكِينَ): De som tilba andre sammen med Allah.

Tolkning av verset:

Si, o Muhammad, til dem som fornektet deg og din budbringelse: Reis rundt på jorden, og betrakt med ettertanke og lærdom. Se hvordan slutten ble for de folkene som levde før dere, som fornektet sine sendebud – slik som Noas folk, ʿĀd og Thamūd. Dere vil finne at deres endelikt var det verste endelikt, og deres skjebne var den mest fortvilte. De fleste av dem var nemlig avgudsdyrkere som tilba andre sammen med Allah, og det var nettopp deres shirk (avgudsdyrkelse) som førte til deres undergang og ødeleggelse. Deres hjem og boliger står igjen tomme og øde som et vitnesbyrd om dette.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset oppfordrer oss til å reise og betrakte naturen og historiens spor, slik at vi kan lære av tidligere folks skjebner.
• Det viser at shirk (å sette noen ved siden av Allah) er en av de største syndene, og at det fører til ødeleggelse både i denne verden og i det hinsidige.
• Det minner oss om at Allahs straff er viss, men at Han gir menneskene tid og mulighet til å angre før straffen kommer.
• Verset styrker troen hos den troende, fordi det bekrefter at sannheten alltid seirer, og at løgn og overtro alltid ender med tap.
• Det oppfordrer oss til å bruke fornuft og ettertanke, og ikke bare følge tradisjoner og skikker uten å undersøke sannheten.
• Det viser at Allahs lover i historien er uforanderlige – den som følger rettledningen, vil lykkes, og den som vender seg bort fra den, vil tape.