Sure An-Nisa — Vers 151

Ord som trenger forklaring:

• حَقًّا: virkelig, sannelig, uten tvil.
• أَعْتَدْنَا: Vi har gjort klar, forberedt.
• مُهِينًا: som ydmyker og fornedrer.

Tolkning av verset:

De som følger denne veien – de som tror på noen av Guds sendebud og avviser andre, og som skiller mellom dem – de er de sanne vantro, uten tvil eller tvetydighet. Dette er fordi den som fornektter én av Guds sendebud, har i realiteten fornektet alle sendebudene, siden de alle kom med samme budskap fra samme Herre. Å tro på noen og avvise andre er ikke en ekte tro, men en selektiv tilnærming som avslører manglende underkastelse til Gud.

For disse og alle andre vantro har Vi forberedt en straff som ydmyker dem og fornedrer dem på dommens dag. Denne straffen er en rettferdig konsekvens av deres hovmod og deres avvisning av sannheten, til tross for at den ble presentert for dem gjennom klare bevis og sendebud.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Troen er en helhet – man kan ikke plukke og velge mellom Guds sendebud. Å tro på alle sendebudene er et grunnleggende prinsipp i islam, fra Adam til den siste profeten Muhammad (fred være med ham).
2. Verset viser Guds rettferdighet – Han straffer ikke uten grunn, men straffen kommer som et resultat av menneskets egne valg og handlinger.
3. Den ydmykende straffen som nevnes, minner oss om at hovmod og arroganse overfor sannheten er en av de største syndene, og at ydmykhet overfor Gud er veien til frelse.
4. Verset gir også et håp til de troende – ved å understreke forskjellen mellom sann tro og selektiv tro, oppfordrer det oss til å styrke vår tro og følge alle Guds sendebud med oppriktighet og helhjertethet.