Sure An-Nisa — Vers 150

Forklaring av vanskelige ord:

• Yufarriqū: Å skille, å splitte.
• Sabīl: En vei, en sti.

Tolkning av verset:

Dette verset omtaler dem som fornekter Allah og Hans sendebud, og som ønsker å skille mellom troen på Allah og troen på Hans sendebud. De hevder at de tror på Allah, men avviser Hans budbringere – enten ved å benekte sannheten til noen av dem eller ved å akseptere noen og forkaste andre. De sier: "Vi tror på noen av sendebudene og fornekter andre." Dermed forsøker de å finne en mellomvei mellom tro og vantro, en vei som de innbiller seg vil redde dem, men som i realiteten er ren villfarelse. Denne holdningen var særlig utbredt blant jødene, som trodde på Moses og Toraen, men fornektet Jesus, Evangeliet og Muhammed – fred og velsignelser være med dem alle.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Troen på Allah er uadskillelig fra troen på Hans sendebud. Den som aksepterer noen sendebud og forkaster andre, har i sannhet ikke trodd på Allah, for alle sendebudene ble sendt med samme budskap fra Ham.
2. Å skape skiller mellom Allah og Hans sendebud – ved å påstå at man tror på Allah, men ikke på Hans budbringere – er en form for hykleri og selvbedrag som fører til villfarelse.
3. Islams lære er helhetlig og sammenhengende: Man kan ikke plukke ut deler av sannheten og avvise andre deler etter eget ønske. Sann tro krever fullstendig underkastelse.
4. Verset advarer mot å finne "mellomveier" mellom tro og vantro. Det finnes ingen kompromiss mellom sannhet og løgn; enten følger man Guds vei, eller så følger man sin egen fantasi.
5. Dette verset viser Guds rettferdighet og nåde: Han har sendt sendebud gjennom hele historien for å veilede menneskeheten, og Han krever at vi anerkjenner dem alle med respekt og ærbødighet, uten forskjellsbehandling.