Sure Al-Ma'ida — Vers 106

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• شَهَادَةُ بَيْنِكُمْ: vitnemålet som avgis mellom dere, det vil si den formelle bevitnelsen av testamentet.
• ذَوَا عَدْلٍ: to rettferdige og pålitelige vitner med integritet.
• مِنْ غَيْرِكُمْ: fra andre enn dere, det vil si fra ikke-muslimer.
• ضَرَبْتُمْ فِي الْأَرْضِ: dere har reist ut i landet, det vil si vært på reise.
• مُصِيبَةُ الْمَوْتِ: dødens ulykke, det vil si at døden nærmer seg.
• تَحْبِسُونَهُمَا: dere holder dem tilbake, det vil si at dere stiller dem fram for ed.
• ارْتَبْتُمْ: dere tviler, det vil si at dere er i tvil om deres ærlighet.
• لَا نَشْتَرِي بِهِ ثَمَنًا: vi selger ikke Guds ed for en pris, det vil si at vi ikke tar imot bestikkelser eller verdensgoder for å sverge falskt.
• ذَا قُرْبَى: en som er nær slektning.
• الْآثِمِينَ: synderne, de som begår store overtredelser.

Tolkning av verset:

Dere som tror! Når døden nærmer seg for en av dere, og han ønsker å skrive testamentet sitt, så skal to rettferdige vitner fra deres eget folk – altså muslimer – bevitne dette. Dersom dere er på reise og døden rammer dere, og dere ikke finner muslimske vitner, så kan to vitner fra andre enn dere – altså ikke-muslimer – bevitne testamentet. Dersom dere tviler på deres ærlighet og sannferdighet, så skal dere stille dem fram etter bønnen – særlig ettermiddagsbønnen – og de skal sverge ved Allah: "Vi vil ikke selge denne eden for noen verdslig pris, selv om den det vitnes for er vår nære slektning, og vi vil ikke skjule det vitnemålet som Allah har pålagt oss. Dersom vi gjør det, vil vi visselig være blant synderne." Dette er en alvorlig ed som binder dem til å si sannheten og ikke la seg påvirke av personlige interesser eller slektskap.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser islams store omsorg for å beskytte rettighetene til mennesker, også etter døden, ved å kreve rettferdige vitner ved testamentering.
• Det viser at ærlighet og sannhet i vitnemål er en av de største pliktene, og at man ikke skal la seg friste av penger eller slektskap til å avvike fra sannheten.
• Verset lærer oss at eden ved Allah er hellig og alvorlig, og at man ikke skal misbruke den for verdslige gevinster.
• Det understreker at selv i vanskelige situasjoner, som på reise eller i møte med døden, skal man opprettholde rettferdighet og integritet.
• Verset oppfordrer til å ta vitnemål på alvor og å være redd for Allahs straff ved å skjule sannheten, noe som styrker tilliten mellom mennesker i samfunnet.