Sure Ar-Rahman — Vers 32

Ord som trenger forklaring:

• Ālā’ (آلاء): Allahs utallige velsignelser og goder.
• Tukadhdhibān (تُكَذِّبَان): Dere to benekter eller avviser (flertall for de to gruppene: mennesker og jinner).

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde henvender seg her til begge de to skapelsesgruppene – menneskene og jinnene – og sier: "Hvilken av deres Herres velsignelser og goder benekter dere to?" Dette verset kommer etter en oppramsing av mange av Allahs store gaver og tegn, både i denne verden og i den kommende. Spørsmålet er retorisk og ment å vekke samvittigheten, for å minne dem om at ingen av Allahs velsignelser kan benektes eller avvises. Poenget er å få dem til å erkjenne sannheten og takke Ham for alle Hans goder, og å innse at de ikke har noen unnskyldning for å benekte dem. Verset gjentas flere ganger i denne suraen for å understreke betydningen av takknemlighet og for å gjøre inntrykk på hjertene.

Lærdommer og visdom:

• Allahs velsignelser over oss er utallige og omfattende, og vi må alltid være bevisst på dem og takke Ham for dem.
• Spørsmålet i verset lærer oss at en sann troende alltid reflekterer over Guds gaver og bruker dem til lydighet, ikke til ulydighet.
• Verset oppfordrer oss til å bruke våre tunger til å prise og takke Allah, og til å erkjenne at alle gode ting kommer fra Ham alene.
• Det minner oss om at både mennesker og jinner er ansvarlige overfor Allah, og at ingen av dem kan unnskylde seg for å benekte Hans tegn.
• Dette verset styrker kjærligheten til Allah i hjertet, fordi jo mer vi reflekterer over Hans velsignelser, desto mer elsker vi Ham og desto mer ydmyke blir vi overfor Ham.