Sure Al-Hashr — Vers 20

Ord som trenger forklaring:

• لَا يَسْتَوِي – betyr: De er ikke like, de er ikke på samme nivå eller i samme stilling.
• أَصْحَابُ النَّارِ – Ildens folk, det vil si dem som er dømt til helvetes straff.
• أَصْحَابُ الْجَنَّةِ – Paradisets folk, det vil si dem som er bestemt for Paradisets nåde.
• الْفَائِزُونَ – De seirende, de som oppnår alt det gode og blir reddet fra alt ondt.

Tolkning av verset:

De som hører til Ilden (helvetes folk) og de som hører til Paradiset (Paradisets folk) er slett ikke like – de er helt forskjellige i sin skjebne og sin lønn, akkurat som deres handlinger i denne verden var forskjellige. Ildens folk er straffet og plaget, mens Paradisets folk nyter evig velvære og nåde. Paradisets folk er de sanne seierherrene: De oppnår alt det de ønsker og lengter etter, og de blir reddet fra alt det de frykter og gruer seg for. De vinner den evige lykke og det uendelige Paradiset, mens Ildens folk taper alt og blir i straffen for alltid.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset lærer oss at det er en fundamental forskjell mellom lydighet og ulydighet, og mellom tro og vantro – og at denne forskjellen vil bli tydelig på Dommens dag.
• Det oppmuntrer den troende til å strebe etter Paradiset og dets evige gleder, og til å avstå fra det som fører til Ilden.
• Det minner oss om at den sanne seieren ikke er å vinne denne verdens goder, men å vinne Guds nåde og Paradiset – og at den som oppnår dette, har oppnådd alt.
• Verset skaper håp og motivasjon hos den troende, og får ham til å lengte etter Paradiset og frykte Ilden, noe som fører til et liv preget av fromhet og gode gjerninger.