Sure Al-Munafiqun — Vers 10

Forklaring av enkeltord:

• Anfiqū: Bruk av det dere har, i Guds vei.
• Min mā razaqnākum: Av det Vi har gitt dere av rikdom og goder.
• Lawlā akhkhartanī: Hvorfor ikke utsatte du meg, ga meg mer tid?
• Ajalin qarīb: En kort tid, en nær frist.
• Fa-ássaddaqa: Slik at jeg kan gi i veldedighet og rense min rikdom.
• Wa-akūn mina al-sālihīn: Og være blant de rettskafne, de troende.

Tolkning av verset:

Allah, den Opphøyde, formaner sine troende tjenere til å gi av det Han har skjenket dem – av rikdom, helse og liv – i lydighet mot Ham og i veldedighetens vei. Dette skal skje før døden når en av dem, og før dens tegn og omstendigheter blir tydelige. For når døden kommer, og mennesket ser virkeligheten med egne øyne, vil den som har forsømt dette, angre dypt og si: "Herre, hvorfor utsatte Du meg ikke til en nær frist, så jeg kunne gi i veldedighet av min rikdom og bli blant de rettskafne, de som handler rett?" Men dette ønsket kommer for sent – etter at muligheten er forbi, og angren vil ikke lenger hjelpe. Budskapet er en kraftig oppfordring til å handle nå, i livets tid, før det er for sent.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Nådens og mulighetens verdi: Livet er en gave fra Allah, og hvert øyeblikk er en mulighet til å gjøre gode gjerninger. Vi må ikke utsette det gode til i morgen, for vi vet ikke om vi får se morgendagen.
2. Viktigheten av å gi i veldedighet: Å gi av det Allah har gitt oss – både av rikdom og tid – er en av de største dydene i islam. Det renser hjertet, styrker fellesskapet og bringer oss nærmere Allah.
3. Angerens tid er i livet, ikke etter døden: Angeren som kommer når døden nærmer seg, er ikke akseptert. Derfor må vi søke tilgivelse og gjøre gode gjerninger mens vi fortsatt har tid.
4. Døden er uunngåelig og uforutsigbar: Ingen vet når døden kommer. Derfor er det å handle raskt og målbevisst i det gode et tegn på visdom og tro.
5. Islams vakre balanse: Verset kombinerer tro og handling – troen på Allah og handlingen i form av veldedighet og rettskaffenhet. Dette viser at islam ikke bare er en tro i hjertet, men også en handling i praksis som gagner både individet og samfunnet.