Sure Al-Munafiqun — Vers 2

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• Aymān: Edene deres, de mange løftene og svergingene de avla.
• Junnah: Et skjold eller en beskyttelse som man gjemmer seg bak.
• Ṣaddū: De hindret og avviste.
• Sabīl Allāh: Allahs vei, det vil si islam, troen og jihad.

Tolkning av verset:

De hyklerske tok sine eder som et skjold og en beskyttelse for seg selv. De sverget på at de var troende, og ved hjelp av disse falske edene beskyttet de sine liv og sin eiendom fra å bli tatt av muslimene. De trodde at ved å vise til sine eder, ville de unngå straff og drap. Men de brukte også disse edene til å hindre folk fra å følge Allahs vei, ved å spre tvil og usikkerhet, og ved å skremme folk fra islam og jihad. Sannelig, de gjorde en svært ond og forkastelig handling. Deres hykleri og deres løgner var noe av det verste de kunne gjøre, for de viste tro i det ytre, men skjulte vantro i sitt indre. Derfor ble deres hjerter forseglet på grunn av deres vantro, og de forsto ikke det som var til deres eget beste.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Løgn og falske eder er et tegn på hykleri, og en troende skal alltid være sannferdig i sine ord og løfter.
• Å bruke religionen som et middel til å oppnå verdslige mål, eller for å hindre folk fra sannheten, er en stor synd som Allah misliker sterkt.
• Allah kjenner de skjulte hensiktene og det som skjuler seg i hjertene, og ingen kan lure Ham med tomme ord eller falske unnskyldninger.
• Verset advarer oss mot å la frykt for tap av liv eller eiendom få oss til å lyve eller fornekke sannheten. En sann muslim står fast ved sannheten, selv om det koster ham dyrt.
• Det viser også at hykleriets vesen er å vise det motsatte av det man skjuler, og at dette er en av de farligste sykdommene i hjertet som ødelegger troen og handlingene.