Sure Al-A'raf — Vers 205

Forklaring av viktige ord i verset:

• تَضَرُّعًا: Å ydmyke seg, bønnfalle og vise underkastelse overfor Allah.
• خِيفَةً: Frykt og ærefrykt for Allah i hjertet.
• دُونَ الْجَهْرِ مِنَ الْقَوْلِ: Å ikke heve stemmen for høyt, men heller ikke hviske så lavt at det ikke høres – altså en middelvei mellom høy og lav stemme.
• بِالْغُدُوِّ: Tidlig på morgenen.
• وَالْآصَالِ: Ettermiddagene og kveldene (flertall av "aṣīl", som er tiden mellom asr-bønnen og maghrib).

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde befaler sin Profet – og gjennom ham hele det troende fellesskapet – å huske og minnes Ham i sitt indre, med et ydmykt og sønderknust hjerte, og med frykt og ærefrykt for Ham. Dette betyr at man skal være bevisst på Allahs storhet og samtidig frykte Hans straff, samtidig som man håper på Hans nåde.

Videre befaler Allah at denne ihukommelsen og bønnen ikke skal utføres med høy og overdreven stemme, men heller med en moderat og dempet tone – mellom høylytt og hvisking. Dette gjelder både lesing av Koranen, dhikr (ihukommelse av Allah) og bønn.

Tidspunktene som spesifiseres for denne ihukommelsen er morgenen og ettermiddagen/kvelden – altså dagens begynnelse og slutt. Disse tidene er velsignet og har en spesiell plass hos Allah, og derfor oppfordres den troende til å fylle dem med ihukommelse av Ham.

Til slutt advarer Allah mot å være blant de uoppmerksomme og glemsomme – de som forsømmer å huske Allah og lar hjertene deres bli opptatt av verdslige anliggender uten å gi Allah Hans rett i deres tid og oppmerksomhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Ihukommelse av Allah er ikke bare med tungen, men også med hjertet – den sanne dhikr er den som kombinerer hjertets nærvær med tungens uttalelse, og som fyller sjelen med ydmykhet og frykt for Allah.
2. Måtehold i tilbedelse – Islam lærer oss balanse i alle ting, også i vår tilbedelse. Å verken rope for høyt eller hviske for lavt i bønn og dhikr er et uttrykk for denne islamske måteholdenheten.
3. Morgen og kveld er velsignede tider – disse tidene har en spesiell verdi hos Allah, og den troende oppfordres til å utnytte dem til å nærme seg Allah gjennom ihukommelse og bønn.
4. Advarsel mot glemsel og uoppmerksomhet – verset minner oss om faren ved å la hjertet bli opptatt av verdslige ting slik at man glemmer Allah. Den som glemmer Allah i sitt liv, risikerer å miste forbindelsen til Ham og leve i åndelig tomhet.
5. Nærhet til Allah gjennom stillhet og indre ydmykhet – noen av de vakreste øyeblikkene i en troendes liv er de stille stundene hvor man vender seg til Allah i ensomhet, med et ydmykt hjerte og en dempet stemme, og føler Hans nærvær og omsorg.