Sure At-Tawba — Vers 12

Forklaring av enkeltord:

• Nakathū (نَكَثُوا): Brøt, krenket eller opphevet.
• Aymānahum (أَيْمَانَهُمْ): Deres eder og løfter (pakter).
• Ţaʿanū (طَعَنُوا): Angrep med ord, krenket, sverte eller kritiserte.
• Aʾimmat al-kufr (أَئِمَّةَ الْكُفْرِ): Lederne og hovedmennene for vantro og avgudsdyrkelse.
• Lā aymāna lahum (لَا أَيْمَانَ لَهُمْ): De har ingen gyldige eller bindende eder/pakter.

Tolkning av verset:

Hvis de avgudsdyrkerne som dere har inngått en avtale med, bryter sine eder og løfter etter at de har inngått pakten med dere, og de i tillegg angriper deres religion (islam) med nedsettende ord og kritikk, så kjemp mot dem. Disse er lederne for vantro og avgudsdyrkelse, og de som står i spissen for ondskap og motstand mot sannheten. De har ingen respekt for eder eller avtaler, og deres løfter er ikke til å stole på, fordi de selv har brutt dem. Kjemp mot dem slik at de kan avslutte sin fiendskap og sitt angrep på islam, og slik at de kan la seg advare og slutte med sin vantro og sine brudd på avtaler. Dette er en klar oppfordring til å stå fast mot dem som bryter avtaler og krenker religionen, og å møte dem med styrke for å beskytte troen og samfunnet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islams fiender som bryter avtaler og angriper religionen, må møtes med fasthet og kamp, ikke med svakhet eller ettergivenhet.
• Å bryte løfter og eder er en alvorlig synd, og de som gjør det, mister sin troverdighet og rett til beskyttelse.
• Å forsvare religionen mot angrep og nedsettende kritikk er en plikt for muslimer, og det viser islams styrke og ære.
• Verset oppfordrer til å bekjempe ondskapens ledere, ikke bare de svake, for å stoppe spredningen av fiendskap og korrupsjon.
• Målet med kampen er ikke hevn, men å få fienden til å slutte med sin ondskap og vende tilbake til sannheten, noe som viser islams rettferdighet og barmhjertighet selv i krig.