Wa izaa massal insaanad durru da`aanaa lijambiheee aw qaa`idan aw qaaa`iman falammaa kashafnaa `anhu durrahoo marra ka al lam yad`unaaa ilaa durrim massah; kazaalika zuyyina lilmusrifeena maa kaanoo ya`maloon
📖 Oversettelse (På Norsk)
📖 På Norsk
Når ulykken rammer et menneske, så påkaller han Oss, liggende, sittende, stående. Men tar Vi bort hans ulykke, så går han sin vei, som om han aldri hadde påkalt Oss for ulykken som rammet ham. Slik fortoner deres adferd seg prydelig for de lettsindige.
🌐 Additional reference in Svenska
🌐 Svenska
När människan drabbas av ett ont anropar hon Oss [om hjälp], var hon än befinner sig; men när Vi har befriat henne från det onda går hon obekymrad vidare som om hon aldrig hade bett till Oss [om hjälp] mot det onda som drabbade henne. Och liksom [denna människa] har de som förslösar sina själar förmåtts att tro att vad de gör är rätt.
الضر: sykdom, fattigdom, nød eller enhver form for vanskelighet som rammer mennesket.
لجنبه: liggende på siden sin.
مر: fortsatte videre på sin opprinnelige vei, som om ingenting hadde skjedd.
المسرفين: de som overskrider grensene ved å synde og være ulydige mot Allah.
Tolkning av verset:
Når en vanskelighet eller skade rammer mennesket – enten det er sykdom, fattigdom eller annen nød – ber det til Allah i alle sine tilstander: liggende på siden, sittende eller stående, i håp om at Allah skal fjerne det vonde fra ham. Men når Allah fjerner vanskeligheten fra ham, fortsetter han på sin tidligere vei og glemmer den bønnen han sendte opp, som om han aldri hadde bedt til Allah om å fjerne det vonde som rammet ham. Han vender tilbake til sin opprinnelige oppførsel før nøden kom, uten å takke Allah for at Han fjernet prøvelsen fra ham. På samme måte som denne holdningen – å be i nød og glemme Allah i medgang – er gjort tiltalende for denne typen mennesker, er den også gjort tiltalende for dem som overskrider grensene ved å synde og begå overtredelser, å fortsette med sine handlinger av ulydighet og vantro, uten å forlate dem.
Lærdommer og visdom fra verset:
Verset viser menneskets svakhet og dets tendens til å glemme Allah i gode tider, mens det søker Ham i vanskelige tider. Dette minner oss om viktigheten av å være standhaftige i troen og alltid huske Allah, både i medgang og motgang.
Det lærer oss at sann takknemlighet ikke bare er å be i nød, men også å erkjenne Allahs gunst og fortsette å tilbe Ham etter at vanskeligheten er fjernet.
Verset advarer mot å være blant dem som overskrider grensene, fordi de blir forledet av sine egne handlinger og fortsetter i synd uten å angre. Dette oppfordrer oss til å søke tilgivelse og vende tilbake til Allah før det er for sent.
Det understreker Allahs nåde og barmhjertighet, siden Han svarer på bønnen til den nødlidende og fjerner vanskeligheten, selv om mennesket senere glemmer Ham. Dette viser hvor sjenerøs og tilgivende Allah er overfor sine tjenere.
Når ulykken rammer et menneske, så påkaller han Oss, liggende, sittende, stående. Men tar Vi bort hans ulykke, så går han sin vei, som om han aldri hadde påkalt Oss for ulykken som rammet ham. Slik fortoner deres adferd seg prydelig for de lettsindige.
Om Gud skulle påskynde ulykker for menneskene som de ber påskyndet goder, så ville det være ute med dem. Men Vi lar dem som ikke ser frem til å møte Oss, rave blindt videre i sin oppsetsighet.
Når ulykken rammer et menneske, så påkaller han Oss, liggende, sittende, stående. Men tar Vi bort hans ulykke, så går han sin vei, som om han aldri hadde påkalt Oss for ulykken som rammet ham. Slik fortoner deres adferd seg prydelig for de lettsindige.
Vi har utslettet generasjoner før dere, da de handlet urett. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de ville ikke tro. Slik belønner vi syndige folk.
SurahQuran.com was founded as a humble effort to serve the Noble Book and the pure Sunnah, to invite people to Allah, and to make the religious sciences accessible according to the methodology of the Quran and Sunnah. We praise and thank Allah for His grace, and we ask Him to accept our work and make it sincere for His noble Face.