Sure Ar-Ra'd — Vers 14

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• دَعْوَةُ الْحَقِّ: Bønnen som er sann og riktig, nemlig tawhīd (Guds enhet) og tilbedelsen av Allah alene.
• يَدْعُونَ مِن دُونِهِ: De som de vantro påkaller i stedet for Allah, som avguder og idoler.
• كَبَاسِطِ كَفَّيْهِ إِلَى الْمَاءِ: Som en som strekker ut hendene mot vann for å øse det opp.
• فِي ضَلَالٍ: I villfarelse og bortkastethet, uten noen nytte.

Tolkning av verset:

Allah alene har retten til sann bønn og tilbedelse, og ingen andre deler denne retten med Ham. Det er Han som fortjener å bli påkalt i nød og i håp, og ingen annen skal tilbes eller anropes. Når det gjelder de som de vantro påkaller i stedet for Allah – som avguder, idoler eller andre skapninger – så kan de ikke svare på noen av deres bønner eller oppfylle noe av det de ber om. Deres situasjon med disse avgudene ligner på en tørst person som står langt unna vann og strekker hendene mot det for å få det opp til munnen sin, men vannet når aldri frem til ham. På samme måte når ikke de vantros bønner til avgudene deres, og de får ingen nytte av dem. De vantros bønn til disse avgudene er intet annet enn ren villfarelse og bortkastethet, fordi avgudene verken kan bringe dem nytte eller avverge skade fra dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at all bønn og tilbedelse utelukkende skal rettes til Allah, for Han er den eneste som fortjener det og den eneste som kan svare på bønner.
• Det viser oss hvor nytteløst det er å påkalle andre enn Allah, og at dette er en handling som fører til skuffelse og tap, både i denne verden og i det hinsidige.
• Verset oppfordrer oss til å knytte våre hjerter til Allah alene og stole på Ham i alle forhold, for Han er den som hører og svarer på dem som kaller på Ham.
• Det minner oss om at sann lykke og fred i hjertet kun oppnås gjennom oppriktig tro på Allah og tilbedelse av Ham alene, uten noen form for assosiasjon (shirk).