Sure Ibrahim — Vers 30

Forklaring av vanskelige ord:

• Andād (أندادا): Likestilte, sidestykker eller rivaler som de satte ved siden av Allah.
• Sabīlih (سبيله): Hans vei, det vil si islams vei og ren tawhīd (Guds enhet).
• Tamatta'ū (تمتعوا): Nyt, gled dere – en formaning som innebærer en trussel.
• Masīr (مصير): Endelig bestemmelsessted eller tilbakekomst.

Tolkning av verset:

De vantro og avgudsdyrkerne gjorde seg likestilte guder ved siden av Allah – som avguder, steiner, trær eller andre skapninger – og de tilba dem sammen med Ham. Målet deres var ikke bare å selv falle bort fra sannheten, men også å aktivt lede andre mennesker bort fra Allahs vei, som er tawhīd og ren tilbedelse av Ham alene. De spredte tvil og forfalskede forestillinger for å forvirre folk og hindre dem i å følge sannheten.

Allah sier til Profeten – fred og velsignelser være med ham – at han skal si til dem: "Nyt livet i denne verden så mye dere vil, og gjør det dere ønsker av synd og overtredelse – men vit at denne nytelsen er kortvarig og forgjengelig. Deres endelige skjebne og tilbakekomst er helvetes ild, og det finnes ingen annen utvei for dere enn den." Dette er både en trussel og en advarsel, på samme måte som Allah sier andre steder: "Gjør hva dere vil, Han ser alt dere gjør" (Fussilat: 40).

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Å sette likestilte ved siden av Allah er den største synden og urettferdigheten, og det er roten til all fordervelse.
2. De som leder andre bort fra Allahs vei, bærer en dobbel byrde – både sin egen villfarelse og ansvaret for dem de har villedet.
3. Verdens nytelse er midlertidig og bedragersk; den som velger den over det evige, taper alt.
4. Allahs advarsel til de vantro er en nåde for de troende – den minner oss om å ikke la oss forlede av timelige gleder.
5. Verset lærer oss at sann lykke ligger i å følge Allahs vei, og at den som vender seg bort fra den, til slutt vil møte anger og fortapelse.