Sure Al-Isra — Vers 59

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• Āyāt (الآيات): Tegn og mirakler, herunder de konkrete, sansbare miraklene som vantro krevde å se.
• Mubṣirah (مُبْصِرَةً): Et tydelig og klart tegn som gjør sannheten synlig for den som ser.
• Fa ẓalamū bihā (فَظَلَمُوا بِهَا): De fornektet det og begikk urett ved å avvise det, selv om de visste at det var sant.
• Takhwīf (تَخْوِيفًا): Å skremme og advare for å vekke frykt for Guds straff.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forklarer hvorfor Han ikke sender de konkrete miraklene som de vantro i Mekka krevde, som å gjøre døde levende eller forvandle fjellet til gull. Grunnen er ikke at Allah ikke er i stand til det, men at tidligere folk fikk slike mirakler og likevel fornektet dem, noe som førte til at de ble utslettet. For eksempel ga Vi Thamud-folket – profeten Salihs folk – kamelen som et klart og tydelig tegn, men de fornektet den og mishandlet den, så Vi straffet dem raskt. Allah sender ikke slike mirakler unntatt som en advarsel og en påminnelse for å skremme menneskene, slik at de kan våkne opp og tro før straffen rammer dem. Siden Allah allerede hadde bestemt å gi profeten Muhammeds folk utsettelse til dommens dag, sendte Han ikke de miraklene de krevde, fordi de ville ha ført til øyeblikkelig straff ved fornektelse.

Visdom og lærdommer fra verset:

• Allahs visdom i å ikke sende visse mirakler er større enn menneskers ønsker; Han gjør det som tjener Hans skapninger best.
• Å kreve mirakler etter at sannheten er etablert, er en form for stahet som kan føre til ødeleggelse.
• Mirakler er en nåde og en advarsel, ikke et leketøy for de hovmodige; de krever tro og lydighet.
• Historien om Thamud og kamelen er en påminnelse om at fornektelse av Guds tegn fører til fortapelse, mens tro fører til frelse.
• Islams budskap oppfordrer til ettertanke og omvendelse før det er for sent, og dette er en barmhjertighet fra Allah til menneskeheten.