Sure Al-Kahf — Vers 57

Forklaring av enkeltord:

• ذُكِّرَ: ble minnet/påminnet.
• فَأَعْرَضَ عَنْهَا: vendte seg bort fra dem (ayatene) og avviste dem.
• أَكِنَّةً: tepper/dekker (flertall av kinn) som skjuler hjertet.
• وَقْرًا: døvhet/tunghet i øret som hindrer oppfattelse.

Tolkning av verset:

Ingen er mer urettferdig enn den som blir minnet om Herrens klare tegn og ayat, men likevel vender seg bort fra dem i stolthet og avvisning, og glemmer det han selv har sendt i forkant av onde handlinger og synd – uten å angre eller vende tilbake. Sannelig, Vi har lagt dekker over deres hjerter slik at de ikke skal forstå Koranen, og Vi har lagt døvhet i deres ører slik at de ikke skal høre sannheten med aksept. Og selv om du kaller dem til rettledning, vil de aldri finne veien, fordi deres hjerter er forseglet og deres ører er blokkert.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser den store urettferdigheten i å vende seg bort fra Guds tegn etter å ha blitt minnet om dem, og at dette er blant de verste syndene.
• Det advarer mot å glemme sine egne synder og unnlate å angre, for glemsel av synd fører til hardhet i hjertet.
• Verset understreker viktigheten av å ta imot påminnelser og åpne hjertet for Koranen, før hjertet blir forseglet og man mister evnen til å forstå.
• Det oppmuntrer den troende til å stadig søke kunnskap og etterleve Guds ord, og til å be om at Allah må åpne ens hjerte for forståelse og veiledning – for rettledning er en gave fra Allah som Han gir til hvem Han vil.