Sure Sad — Vers 11

Ord og uttrykk i verset:

• جُندٌ مَّا – «en hær»; ordet «ما» her er en partikkel som nedtoner og fornekter betydningen, altså «en ubetydelig hær».
• هُنَالِكَ – «der» eller «på det stedet», som refererer til slagmarken eller stedet for konfrontasjonen.
• مَهْزُومٌ – «beseiret» eller «knust».
• مِّنَ الْأَحْزَابِ – «av gruppene» eller «av koalisjonene», som sikter til de tidligere folkene som samlet seg mot sine profeter.

Tolkning av verset:

Dette verset henvender seg til de vantro som fornektet profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) og samlet seg mot ham. Allah sier at disse er en liten og ubetydelig hær som vil bli beseiret, akkurat som de tidligere gruppene som sto mot sine sendebud. De var mange og mektige, men deres makt og antall hjalp dem ikke mot Allahs straff. Før dem fornektet Noas folk, Aad-stammen, Farao med sin enorme styrke, Thamud, Lots folk og folkene i skogene (Shu'aybs folk) sine profeter. Alle disse dannet grupper og allianser mot sannheten, men til slutt ble de alle knust og ødelagt. Dette verset er en trøst til profeten (fred og velsignelser være med ham) og en forsikring om at seieren til slutt vil tilhøre sannheten, uansett hvor mange fiender som samler seg.

Lærdommer og budskap fra verset:

• Sannhetens styrke ligger ikke i antall eller utstyr, men i Allahs støtte og hjelp.
• Historien gjentar seg: De som motsetter seg sannheten, vil alltid ende med tap, selv om de midlertidig ser sterke ut.
• Dette verset gir håp og trygghet til de troende om at ingen makt kan stå imot Allahs vilje.
• Det oppfordrer til tålmodighet og standhaftighet i møte med motstand, for utfallet er alltid i de rettferdiges favør.
• Det minner oss om at Allahs lover for historien er uforanderlige – ingen allianse av vantro kan seire over Guds religion.