Sure Sad — Vers 12

Ord- og uttrykksforklaringer:

• قَوْمُ نُوحٍ: Noahs folk, som ble sendt til dem som profet.
• عَادٌ: Ad-folket, et mektig og stolt folk som bodde i området rundt Ahqaf (i dagens Jemen).
• فِرْعَوْنُ ذُو الْأَوْتَادِ: Farao, som hadde sterke byggverk og palasser, og som også torturerte folk ved å binde dem fast til pløkker (peler) i jorden.

Tolkning av verset:

Dette verset trøster profeten Muhammed (fred være med ham) og minner ham om at han ikke er den første som møter fornektelse og motstand. Før hans tid fornektet også andre folk sine profeter. Noahs folk fornektet ham, Ad-folket fornektet profeten Hud, og Farao – som hadde enorm makt, sterke byggverk og brukte pløkker til å torturere folk – fornektet profeten Moses. Disse mektige folkene og deres ledere trodde at deres styrke og makt ville beskytte dem, men de ble alle ødelagt av Guds straff. Dette viser at ingen makt eller autoritet kan stå imot Guds vilje, og at sannheten til slutt alltid seirer.

Lærdommer og budskap:

1. Tålmodighet i møte med motstand: Profeten og de troende skal ikke fortvile når de møter fornektelse, for dette er en prøvelse som også tidligere profeter gjennomgikk.
2. Ingen makt varer mot Guds straff: Uansett hvor mektige eller rike folk er, kan de ikke unnslippe Guds rettferdighet. Dette gir håp til de svake og undertrykte.
3. Sannheten er uovervinnelig: Selv om mange folk har stått imot sannheten, har sannheten alltid overlevd og seiret til slutt. Dette oppmuntrer muslimer til å stå fast på sine prinsipper.
4. Advarsel mot arroganse: Verset advarer mot stolthet og arroganse, slik Farao og andre tyranner hadde, og minner om at ydmykhet overfor Gud er veien til frelse.