Sure An-Nisa — Vers 101

Forklaring av enkeltord:

• «ضَرَبْتُمْ فِي الْأَرْضِ»: Dere reiser i landet (på jorden), det vil si at dere er på reise.
• «جُنَاحٌ»: Synd, skyld eller noe som er forbudt.
• «تَقْصُرُوا مِنَ الصَّلَاةِ»: Å forkorte bønnen, det vil si å redusere bønnen med fire rak’ah til to rak’ah.
• «يَفْتِنَكُمُ»: Å skade dere, drepe dere eller utsette dere for det dere ikke ønsker.
• «عَدُوًّا مُّبِينًا»: En tydelig og åpenbar fiende.

Tolkning av verset:

Når dere, troende, reiser rundt på jorden, er det ingen synd eller skyld over dere om dere forkorter bønnen, forutsatt at dere frykter at de vantro skal angripe dere eller skade dere under bønnen. Dette var tilfellet i begynnelsen av islam, da muslimenes reiser ofte var preget av fare og frykt for fienden. Forkortelse av bønnen er imidlertid en tillatelse (rukhsah) som gjelder ved reise, enten man føler seg trygg eller frykter fare, slik det er bekreftet i den autentiske sunnah. De vantro er åpenbare fiender av dere, og deres fiendskap er tydelig og klar, så dere bør være på vakt mot dem og ta deres forholdsregler.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islam er en religion som tar hensyn til menneskets situasjon og gjør det lett for dem, spesielt under vanskelige forhold som reise og frykt.
• Bønnen er en viktig plikt som ikke faller bort selv under reise eller frykt, men den kan tilpasses for å lette byrden for den troende.
• Verset lærer oss å være årvåkne og forberedt på å møte fiender, og å ta nødvendige forholdsregler for å beskytte oss selv og vår religion.
• Tillatelsen til å forkorte bønnen er en nåde fra Allah til Hans tjenere, noe som viser Hans kjærlighet og omsorg for dem.
• Fiendskapet til de vantro er tydelig og åpenbart, og derfor må den troende være klar over dette og ikke la seg lure av dem, samtidig som han stoler på Allah og søker Hans beskyttelse.