Sure Al-An'am — Vers 136

Forklaring av enkeltord:

• ذَرَأَ: betyr å skape og frembringe.
• الْحَرْثِ: avlinger og avgrøder fra jorden.
• الْأَنْعَامِ: husdyr som kameler, kuer, sauer og geiter.
• بِزَعْمِهِمْ: i deres påstand og påfunn, uten noe belegg fra Gud.
• شُرَكَائِنَا: deres avguder og idoler som de sidestilte med Gud.

Tolkning av verset:

De vantro avgudsdyrkerne fant opp en urettferdig ordning: De satte av en del av avlingene og husdyrene som Gud hadde skapt for dem, og hevdet at denne delen tilhørte Gud – men i virkeligheten var dette bare deres eget påfunn, uten Guds befaling. En annen del viet de til sine avguder og idoler. Så bestemte de at det som var viet til avgudene, ikke skulle gis til Gud eller brukes til veldedighet – det var forbeholdt avgudene og deres tjenere. Men det som var viet til Gud, kunne de fritt omfordele til avgudene dersom noe av det falt over i avgudenes del, eller hvis de ønsket det. De mente at Gud var rik og ikke trengte dette, mens avgudene trengte det. Dermed ble Guds del brukt til avgudene, men avgudenes del ble aldri gitt til Gud. For en forferdelig og urettferdig dom de avsa!

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Dette verset viser hvor dypt mennesket kan falle i uvitenhet når det forlater Guds veiledning og følger egne innfall – de tilegnet Gud en del, men behandlet Ham dårligere enn sine egne avguder.
2. Det advarer oss mot å finne opp egne regler i religionen uten belegg fra Gud, og viser at slike påfunn fører til urettferdighet og fordervelse.
3. Verset understreker Guds fullkomne rettferdighet og at Han er rik og uavhengig av alle skapningers handlinger, samtidig som det viser islams rene lære som befaler rettferdighet i alle forhold – både i gaver, arv og fordeling av goder.
4. Det lærer oss at troen på én Gud renser hjertet fra overtro og urettferdige skikker, og at all ære og tilbedelse utelukkende tilkommer Ham alene.