Sure Al-An'am — Vers 137

Forklaring av vanskelige ord:

• شُرَكَاؤُهُمْ: Deres medbedere, det vil si deres onde følgesvenner blant djinner og mennesker som de adlød og fulgte.
• لِيُرْدُوهُمْ: For å føre dem i fortapelsen og ødelegge dem.
• وَلِيَلْبِسُوا عَلَيْهِمْ دِينَهُمْ: For å gjøre deres religion uklar og forvirret for dem, slik at de ikke kan skille mellom sannhet og løgn.
• يَفْتَرُونَ: De diktet opp og fant på løgner mot Gud.

Tolkning av verset:

På samme måte som Satan og hans medhjelpere hadde gjort det tiltalende for de vantro å fordele avlingen og dyrene mellom Gud og deres avguder, slik gjorde også deres onde følgesvenner blant djinner og mennesker det tiltalende for mange av dem å drepe sine egne barn – særlig døtrene – av frykt for fattigdom og nød. Målet med dette var å føre dem i fortapelsen ved at de begikk den store synden å ta livet som Gud har forbudt, og for å gjøre deres religion forvirret og uklar for dem, slik at de ikke lenger kunne se forskjellen på det som er tillatt og det som er forbudt.

Dersom Gud hadde ønsket at de ikke skulle gjøre dette, ville de ikke ha gjort det. Men Gud tillot det i henhold til Sin visdom og fordi Han kjente deres onde tilstand og deres dårlige endelikt. Derfor, kjære Muhammad, ikke sørg over dem og ikke bruk din tid på dem – la dem være i deres løgner og påfunn mot Gud. Gud vil dømme mellom deg og dem, og Han er den beste dommer.

Visdom og lærdommer fra verset:

1. Satan og hans medhjelpere er menneskets tydelige fiender – de pynter på onde handlinger og får dem til å se vakre ut, helt til mennesket begår de største synder uten å merke det.
2. Islams høye aktelse for livet – drap på uskyldige mennesker, selv ens egne barn, er blant de største syndene. Islam kom for å beskytte livet og ære mennesket.
3. Fattigdom er ikke en grunn til å ta liv – Gud er den som sørger for rikdom og fattigdom, og å drepe barn av frykt for nød er en handling som kommer fra uvitenhet og Satans innflytelse.
4. Guds vilje og menneskets frie valg – verset viser at alt skjer i henhold til Guds vilje, men mennesket er likevel ansvarlig for sine handlinger. Dette er en balanse som bare den sanne tro kan forstå.
5. Den troende bør ikke fortvile over de vantros ondskap – man skal overlate deres sak til Gud og fortsette å kalle til sannheten med visdom og god veiledning.
6. Religionens renhet er en viktig verdi – Satan forsøker alltid å blande sannhet med løgn og gjøre religionen uklar. Derfor må den troende være våken og søke kunnskap for å beskytte sin tro.