Sure Al-Anfal — Vers 67

Forklaring av vanskelige ord:

• Asrā: Krigsfanger tatt til fange fra fiendens rekker.
• Yuthkhin: Å påføre fienden store tap, drepe mange og svekke dem grundig, slik at deres styrke brytes.
• ʿAraḍ ad-Dunyā: Den flyktige, forgjengelige verdens goder – her referert til løsepenger (fidyah) for fangene.

Tolkning av verset:

Det sømmer seg ikke for en profet å ha krigsfanger før han har svekket fiendens makt grundig på jorden – ved å drepe og knuse deres styrke – slik at frykt fyller deres hjerter og islams sak blir styrket. Dette var en irettesettelse til de troende som tok fanger i slaget ved Badr og ønsket løsepenger for dem. Dere – dere muslimer – ønsket med dette det forgjengelige jordiske gods, mens Allah ønsker det evige liv og at Hans religion skal seire, noe som fører til belønning i det hinsidige. Allah er mektig, ingen kan overvinne Ham, og Han er vis i alt Han bestemmer og påbyr – både i det som skjedde tidligere og det som kom senere. Da islams styrke var etablert og muslimene hadde overtaket, ga Allah senere profeten valget mellom å ta løsepenger eller å løslate fanger uten vederlag.

Visdom og lærdommer fra verset:

• Å prioritere det evige liv over jordiske goder er en av de høyeste egenskapene en troende kan ha – den som søker Allahs belønning, vil ikke la seg forlede av flyktige fordeler.
• Islams styrke og ære må beskyttes; å vise svakhet overfor fienden – selv av økonomiske grunner – kan svekke religionens sak.
• Allahs lover er bygget på visdom og tilpasset omstendighetene; det som er forbudt i en situasjon kan bli tillatt i en annen når forholdene endrer seg.
• Lydighet mot Allahs avgjørelser, selv når de går imot ens egne ønsker, er en kilde til velsignelse og seier – for Allah vet hva som tjener Hans skapninger best.