Sure Al-Buruj — Vers 19

Ord som trenger forklaring:

• «BALI» (بَلِ): En partikkel som brukes til å avvise og gå videre fra det foregående, og som innleder en ny og viktigere påstand.
• «TAKDHĪB» (تَكْذِيب): Å benekte og avvise sannheten, og å kalle den for løgn.

Tolkning av verset:

Etter at Allah har nevnt historiene om Farao og Thamud, og hva som rammet dem av straff og ødeleggelse for deres fornektelse av sannheten, vender Han seg bort fra dem og sier: Nei, sannheten er ikke at de ikke har mottatt advarsler eller at de ikke har hørt om skjebnen til tidligere folk. Sannheten er at de som ikke tror, blant ditt folk, Muhammed, vedvarer i å benekte deg og det du har kommet med av Koranen. De fortsetter i sin fornektelse og avvisning av sannheten, på samme måte som de vantro før dem gjorde. Det er ikke mangel på kunnskap eller mangel på advarsler som hindrer dem fra å tro, men snarere stahet og følge av egne ønsker. De har hørt om hva som skjedde med tidligere folk som fornektet sannheten, men de lar seg ikke advare. Allahs kunnskap og makt omfatter dem alle, og ingenting av deres handlinger er skjult for Ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannheten er tydelig og klar, og unnskyldningen om uvitenhet gjelder ikke for dem som har mottatt budskapet og likevel avviser det.
2. Å følge egne ønsker og stahet er blant de største hindringene for å tro på sannheten.
3. Allahs kunnskap omfatter alt, og ingen handling eller hensikt er skjult for Ham – dette bør få mennesket til å være bevisst på sine handlinger.
4. Historiene om tidligere folk er en advarsel og en lærdom for de senere generasjoner, men de som ikke ønsker å se, vil ikke dra nytte av dem.
5. Budskapet til profeten Muhammed (fred være med ham) er det samme budskapet som tidligere profeter kom med, og fornektelsen av det er fornektelse av all sannhet som Allah har sendt ned.