Sure At-Tawba — Vers 42

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• ʿaraḍan qarīban: Verdslig gods eller bytte som er lett å oppnå og nært forestående.
• safaran qāṣidan: En reise som er lett og overkommelig, uten store vanskeligheter.
• ash-shuqqah: Avstanden som er lang og slitsom å tilbakelegge.

Tolkning av verset:

I dette verset irettesetter Allah de hyklerske menneskene som ba profeten Muhammed (fred være med ham) om tillatelse til å bli igjen hjemme under felttoget mot Tabuk. Allah gjør det klart at dersom det de ble kalt til hadde vært lett tilgjengelig krigsbytte eller en kort og enkel reise, så ville de helt sikkert ha fulgt deg, profeten. Men fordi de ble kalt til å kjempe mot romerne i det fjerne Syria, midt i den sterke varmen, ble avstanden for lang og reisen for strevsom for dem, og derfor valgte de å bli igjen.

Når profeten (fred være ham) vender tilbake fra felttoget, vil disse hyklerne sverge ved Allah og si: "Hadde vi hatt muligheten, ville vi helt sikkert ha dratt ut med dere." De ødelegger sine egne sjeler gjennom denne løgnen og hykleriet, for de visste godt at de hadde evnen til å dra, men de valgte å la være. Allah kjenner deres innerste og vet at de lyver i sine unnskyldninger og i sine eder.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sannheten i troen viser seg gjennom handling og oppofrelse, ikke gjennom tomme ord og unnskyldninger.
• Hykleriets kjennetegn er å komme med falske unnskyldninger for å unnslippe plikter, mens den oppriktige troende er villig til å ofre seg for Allahs sak.
• Allah kjenner alles hensikter og vil dømme oss ut fra våre intensjoner, ikke bare våre ytre handlinger.
• Å lyve og sverge falskt for å dekke over ens svik er en stor synd som ødelegger ens egen sjel og fjerner en fra Allahs nåde.
• Islam oppfordrer til oppriktighet og ærlighet, og advarer mot å følge sine egne ønsker og latskap når det gjelder å tjene religionen og fellesskapet.