Wa kazaalika ba`asnaahum liyatasaaa`aloo bainahum; qaala qaaa`ilum minhum kam labistum qaaloo labisnaa yawman aw ba`da yawm; qaaloo Rabbukum a`almu bimaa labistum fab`asooo ahadakum biwariqikum haazihee ilal madeenati falyanzur ayyuhaaa azkaa ta`aaman falyaatikum birizqim minhu walyatalattaf wa laa yush`iranna bikum ahadaa
📖 Oversettelse (På Norsk)
📖 På Norsk
Og Vi vekket dem opp, så de kunne snakke med hverandre. En av dem sa: «Hvor lenge har vi vært her?» Og de andre svarte: «En dags tid, eller en del av en dag.» Og de fortsatte: «Herren vet best hvor lenge vi har vært her! Send en av oss av gårde ned til byen med denne sølvmynten, og la ham undersøke hvem som har mest velegnet mat, og så bringe oss forsyninger fra ham. Men han må gå fintfølende til verks, og ikke røpe oss for noen.
🌐 Additional reference in Svenska
🌐 Svenska
Liksom [Vi hade låtit dem somna in] väckte Vi dem; och de började fråga varandra [vad som hade hänt]. En av dem sade: "Hur länge menar ni att vi har varit här?" De [andra] svarade: "Vi har varit här en dag eller en del av en dag." [Några av dem] sade då: "Vår Herre vet bäst hur länge vi har varit här. Låt nu en av oss ta dessa silvermynt och gå till staden för att söka ut den renaste födan och hämta åt oss allt [som vi behöver]. Men han måste uppträda med stor försiktighet och på inga villkor låta någon ana vår existens.
بَعَثْنَاهُمْ: Vi vekket dem opp / reiste dem opp.
لِيَتَسَاءَلُوا: For at de skulle spørre hverandre.
لَبِثْتُمْ: Hvor lenge dere ble / oppholdt dere.
بِوَرِقِكُمْ: Med sølvmyntene deres (pengene deres).
أَزْكَى طَعَامًا: Renest og mest tillatt mat (den mest lovlige og beste maten).
وَلْيَتَلَطَّفْ: La ham være forsiktig og varsom (i sin ferd og handel).
وَلَا يُشْعِرَنَّ: La ham ikke gjøre noen oppmerksom på dere / ikke la noen få vite om dere.
Tolkning av verset:
Slik som Vi lot dem sove i den lange perioden, slik vekket Vi dem også opp igjen ved Vår makt – i samme skikkelse og uten forandring – for at de skulle spørre hverandre om hvor lenge de hadde vært borte. En av dem spurte: «Hvor lenge har vi vært her?» Noen svarte: «Vi har vært her en dag eller deler av en dag.» Men andre, som ikke var sikre på tiden, sa: «Deres Herre vet best hvor lenge dere har vært her. Overlat kunnskapen om dette til Ham, og la oss heller fokusere på det som er viktig for oss nå.»
Deretter ble de enige om å sende en av dem inn til byen med sølvmyntene de hadde med seg, for å se hvem av byens folk som hadde den reneste og mest tillatte maten – for blant folket i byen var det noen som slaktet for avgudene. Han skulle kjøpe mat til dem og være svært forsiktig og varsom i sin ferd, både når han gikk inn og ut av byen, og i handelen sin, slik at ingen skulle få vite om dem eller oppdage deres skjulested. For dersom noen fikk kjennskap til dem, kunne det føre til stor skade for dem.
Lærdommer og visdom fra verset:
Tillit til Allahs kunnskap: Når mennesker ikke vet noe, skal de overlate kunnskapen til Allah, som vet alt. Dette lærer oss ydmykhet og å ikke spekulere i det som er skjult for oss.
Betydningen av samråd og enighet: De unge mennene diskuterte og rådførte seg med hverandre før de tok en beslutning. Dette viser viktigheten av å samarbeide og ta beslutninger i fellesskap.
Renhet og lovlighet i næring: De ba om å få mat som var ren og tillatt (halal). Dette understreker hvor viktig det er for en muslim å søke det lovlige og rene i all sin handel og fortjeneste.
Visdom og forsiktighet: De ba den utsendte om å være forsiktig og ikke avsløre deres hemmelighet. Dette lærer oss at man må være klok og diskré i vanskelige situasjoner, og beskytte seg selv og sine medmennesker mot fare.
Allahs makt til å vekke og bevare: Verset minner oss om at Allah har makt over alt – Han lot dem sove i årevis og vekket dem deretter uskadd. Dette styrker troen på Allahs evne til å beskytte og bevare dem som søker tilflukt hos Ham.
Og Vi vekket dem opp, så de kunne snakke med hverandre. En av dem sa: «Hvor lenge har vi vært her?» Og de andre svarte: «En dags tid, eller en del av en dag.» Og de fortsatte: «Herren vet best hvor lenge vi har vært her! Send en av oss av gårde ned til byen med denne sølvmynten, og la ham undersøke hvem som har mest velegnet mat, og så bringe oss forsyninger fra ham. Men han må gå fintfølende til verks, og ikke røpe oss for noen.
Du ville ha bemerket at når solen stod opp, trakk den seg til høyre for hulen, og når den gikk ned, holdt den seg til venstre for dem, mens de befant seg i området midt imellom. Dette hører til Guds jærtegn. Den Gud rettleder, er på rett vei. Den Han lar seile sin egen sjø, for ham finner du aldri en rettledende hjelper.
Du ville holdt dem for våkne der de lå og sov. Vi snudde dem over på høyre side, og på venstre, og hunden deres strakte sine ben ved inngangen. Om du hadde sett dem, ville du snudd og flyktet, fylt av skrekk for dem.
Og Vi vekket dem opp, så de kunne snakke med hverandre. En av dem sa: «Hvor lenge har vi vært her?» Og de andre svarte: «En dags tid, eller en del av en dag.» Og de fortsatte: «Herren vet best hvor lenge vi har vært her! Send en av oss av gårde ned til byen med denne sølvmynten, og la ham undersøke hvem som har mest velegnet mat, og så bringe oss forsyninger fra ham. Men han må gå fintfølende til verks, og ikke røpe oss for noen.
Men allikevel lot Vi dem snuble over dem, så de kunne få vite at Guds løfte er sannhet, og at det ikke er tvil om timen. Da de tvistet seg imellom om deres sak, så sa de: «Reis et hus over dem! Deres Herre kjenner dem meget godt!» De som gikk av med seieren i saken om dem, sa: «Vi skal sannelig lage et bedehus (moské) over dem!»
SurahQuran.com was founded as a humble effort to serve the Noble Book and the pure Sunnah, to invite people to Allah, and to make the religious sciences accessible according to the methodology of the Quran and Sunnah. We praise and thank Allah for His grace, and we ask Him to accept our work and make it sincere for His noble Face.