Sure An-Naml — Vers 62

Forklaring av enkeltord:

• al-muḍṭarr: Den som er i en vanskelig og fortvilet situasjon, den som er rammet av en stor nød og trenger hjelp.
• al-sū’: Ondt, skade, sykdom, fattigdom eller andre vanskeligheter som rammer mennesket.
• khulafā’ al-arḍ: Etterfølgere på jorden, generasjon etter generasjon som overtar etter hverandre.

Tolkning av verset:

Allah stiller et retorisk spørsmål for å vise menneskenes uvitenhet og feilaktige tilbedelse: Er de som dere tilber ved siden av Allah bedre, eller Han som svarer den nødstedte når han roper til Ham, og som fjerner det vonde som har rammet ham – enten det er sykdom, fattigdom eller andre prøvelser? Han er den som gjør dere til etterfølgere på jorden, slik at én generasjon overtar etter en annen, og Han lar dere bebo jorden og nyte dens goder. Er det da noen guddom sammen med Allah som gjør alt dette for dere? Nei, det finnes ingen. Men dere tenker og lar dere formane svært lite, og derfor fortsetter dere å sette andre ved siden av Allah i tilbedelsen. Meningen er at de nesten ikke lar seg formane i det hele tatt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allah er den eneste som besvarer den nødstedtes bønn, og dette viser Hans nærhet til sine tjenere og Hans barmhjertighet med dem.
• Verset oppmuntrer den troende til å vende seg til Allah i nød og vanskeligheter, for Han er den som fjerner skade og besvarer bønner.
• Allahs veksling av generasjoner på jorden er et tegn på Hans makt og visdom, og en påminnelse om at livet er en prøve hvor man skal etterfølge tidligere folk i tro og gode handlinger.
• Verset avslører hvor lite mennesket reflekterer over Allahs utallige goder, og hvor raskt de glemmer Hans velgjerninger når de skal velge hvem de skal tilbe.
• Det er en sterk oppfordring til å tenke og ta lærdom, for ettertanke fører til tro og oppriktig tilbedelse av Allah alene.