Sure An-Naml — Vers 63

Forklaring av vanskelige ord:

• Ẓulumāt: Mørker, flertall av mørke.
• Al-Barr: Landjorden, fastlandet.
• Al-Baḥr: Havet.
• Bushrā: Gode nyheter, budbringere om noe godt.
• Bayna yaday raḥmatihi: Foran Hans nåde, dvs. før regnet som er en del av Guds nåde kommer.
• Taʿālā Allāhu: Allah er opphøyet og hellig, langt hevet over alt.

Tolkning av verset:

Allah stiller et retorisk spørsmål til menneskene for å vise dem hvor tåpelig deres avgudsdyrkelse er: Er den som dere tilber og setter som likeverdige med Allah bedre, eller er Han som leder dere gjennom mørket på land og til havs når dere farer vill om natten og ikke finner veien? Han har satt opp stjernene på himmelen som veivisere om natten og landemerker på jorden om dagen, slik at dere kan finne frem. Og Han er den som sender vindene som gode nyheter foran sin nåde – det vil si foran regnet som Han sender for å gi liv til den døde jorden og gi dere drikke og næring. Er det noen gud sammen med Allah som gjør dette for dere? Selvfølgelig ikke! Allah er opphøyet og langt hevet over alt det de setter som Hans likemenn i deres tilbedelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Allahs store nåde og omsorg for sine skapninger, ved at Han har gjort naturens tegn – som stjerner, landemerker og vinder – til midler for menneskenes veiledning og livsopphold.
• Det oppfordrer mennesket til å tenke og reflektere over Allahs tegn i skaperverket, noe som styrker troen og fører hjertet nærmere Skaperen.
• Verset avviser enhver form for avgudsdyrkelse og viser at ingen kan sammenlignes med Allah i makt og evne, og at tilbedelse kun fortjener Ham alene.
• Det lærer oss å alltid vende oss til Allah i vanskelige situasjoner, for det er Han som redder oss fra mørket og leder oss til trygghet – både i det fysiske og det åndelige livet.